Hopp til innhold

Blodbadet langs jernbanen fortsetter

160 rein drept den siste måneden langs Nordlandsbanen. Fortvilt reineier ber om hastemøte med Jernbaneverket.

Torstein Appfjell fortviler etter reintragedie

Reineiere ber om møte med Jernbaneverket.

Foto: Lars-Bjørn Kalkenberg / NRK

– Det ser ikke ut som det skal slutte med dette. Derfor skal jeg be om et hastemøte med Jernbaneverket for å diskutere situasjonen, sier Torstein Appfjell til NRK.

Han er leder i reinbeitedistriktet i Vefsen i Nordland. I begynnelsen av desember ble et par småflokker påkjørt, og lille julaften ble ytterligere dyr drept av toget.

Lille julaften ble mer en ti dyr meid ned av toget i Nordland.

– Vanskelig å flytte

Ifølge Appfjell er det nærmest umulig å flytte flokken til tryggere områder.

– Det er barmark og hard skare. Forholdene gjøre at det er vanskelig å samle dyrene og flytte dem vekk fra jernbanen. Vi må diskutere alternative tiltak her, sier han til NRK.

Påkjørslene er og har vært en sterk påkjenning for reineierne. For en måned siden vedok Sametinget å rapportere Norge til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

– Selv om departementet har pålagt Jernbaneverket å gjerde inn de mest utsatte strekningene, så har ikke dette blitt gjort og nå er både Sametingets og reindriftas tålmodighet slutt, sa Johan Vasara (Ap) til NRK. Han var saksordfører i denne saken.

– Ingen virkning på igangsatte tiltak

Nå ber reineierne selv om et hastemøte med Jernbaneverket. Lignende hastemøter har det også vært tidligere. I november 2010 kalte Mattilsynet inn til et slikt møte.

Møte på Nasjonalparksenteret

Banesjef Jan Birger Almåsbro.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Før jul beklaget Jernbaneverket de mange påkjørslene. Banesjef i Jernbaneverket, Jan Birger Almåsbro sier at påkjørsel av dyr er en stor tragedie.

– Det er veldig tragisk. Det viser seg at fra desember (2013) og frem til nå så er det påkjørt 160 tamrein på Nordlandsbanen sett under ett. Det som er enda mer tragisk er at de tiltakene vi har gitt økonomisk støtte til, ser ikke ut til å ha noen virkning i det hele tatt, sier Almåsbro.

Jernbaneverket har blant annet gitt flerehundre tusen kroner i støtte til bruk av helikopter under samling av rein.

– Værforholdene har ofte vært så vanskelige at det har vært vanskelig å komme til med sneskuter, firehjuling eller andre fremkomstmidler som brukes under samlingen av rein. Vi ser imidlertid ikke noen virkninger av det i det hele tatt. Det synes vi er veldig skuffende, understreker Almåsbro.

Banesjefen sier at Jernbaneverket mer enn gjerne stiller opp i et hastemøte, men han sier han ikke skjønner hva som kunne komme ut av et slikt møte.

– Vi har jo brukt alle de midlene vi har tilgjengelig for å bistå. Vi ser på dette som er så stort problem at vi ser for oss et møte der både Fylkesmannen, Mattilsynet, juridisk avdeling i Jernbaneverket og reineiere ser på det med ansvarsforhold. Hvem er det egentlig som gjør det man er pålagt å gjøre? Er det dyreeier eller trafikkutøver av et offentlig jernbanenett? spør Almåsbro.

Almåsbro ser ikke for seg noen alternative løsninger på problemet.

– Vi kan jo ikke stoppe togene. Vi har jo en samfunnsoppgave å fylle vi også, påpeker banesjef Jan Birger Almåsbro.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK