Hopp til innhold

Jakt og fiske som i dag

Jakt, fangst og fiske i Nordland og Troms blir ikke særlig annerledes enn det er i dag. Alle i Norge vil dermed ha tilgang til ryper, multer og ørret.

Rypefangst
Foto: NRK

Samerettsutvalget er stort sett enige om utnyttelsen av de fornybare ressursene. Dagens regelverk bør videreføres.

– Retten til jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, med unntak av snarefangst av ryper, og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre vil derfor tilligge "alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge", sier flertallet i utvalget i innstillingen som offentliggjøres mandag 3. desember.

Søringer lik rett

Ørretfiskere
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En forskjell kan det bli på nordlendinger og "søringer". Innbyggerne i Nordland og Troms vil få rimeligere jaktkort. Ellers vil de ha like rettigheter til de fornybare ressursene.

– Selv om tilreisende dermed som utgangspunkt vil ha den samme retten, vil imidlertid innenbygdsboende ha et faktisk fortrinn også i forhold til disse utnyttelsesmåtene. De vil være nærmere forekomstene og dermed ha bedre muligheter til å utnytte disse enn tilreisende, sier utvalget i innstillingen.

Samerettsutvalget mener videre at personer som har besøk av venner som er bosatt i utlandet, kan invitere disse med på fisketurer og jakt.

Maks dobbelpris

Utvalget forutsetter lave og rimelige jakt- og fiskekortpriser for alle.

– Det er et rimelig utgangspunkt at prisen som fastsettes for utenbygdsboende ikke bør kunne overstige den prisen som fastsettes for innenbygdsboende med mer enn det dobbelte, heter det i innstillingen.

Det er de regionale utmarksstyrene som skal administrere ressursutnyttelsen på Hålogalandsallmenningens grunn. Omtrent samme opplegg foreslås i et "revidert Statskog".

Multer

Molte
Foto: Trude Anette Vallestad

Samerettsutvalget kommer ikke med noen særligskilte regler om multeplukking i Nordland og Troms.

– Det beste multebærlandet i disse to fylkene ligger imidlertid i lavlandet ut mot sjøen og ofte nær bosetningen hvor områdene i hovedsak er privateide, og hvor den lokale rettsoppfatningen har vært at retten til multeplukking har tilkommet eieren, skriver utvalget i innstillingen.

På statens grunn eller eventuelt Hålogalandsallmenningens grunn kan alle enhver plukke multer.

§ 29 nedenfor foreslås av medlemmene som går inn for Hålogalandsallmenningen.

§ 16 nedenfor foreslås av medlemmet som går inn for "revidert Statskog".

 

 

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK