Ja vel, herr statssekretær

– Det er fredag. Det er den dagen man ikke kan være for sen, sier Rigmor Aasrud (Ap), statsråd for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Vi er på vei ut av hennes kontorer i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Hennes statssekretær og partifelle Raimo Valle har en avtale nede på Stortinget klokken elleve, men lar ikke lakkskoene gå seg varme i marmorgulvet tross at tiden begynner å bli knapp. Alle er vant til å kjempe med timeplanen.

– Her er forskjellen mellom statsråder og statssekretærer, sier Raimo Valle rolig.

– Syv minutter på!

Aasrud løper til den ventende regjeringsbilen. Hun må rekke et formelt møte i Drammensveien 1. Om noen øyeblikk åpner Hans Majestet Kong Harald V Kongen i statsråd.

– Mens statsråder har bil med sjåfør ventende utenfor, må vi gå, sier Valle og smiler byråkratisk. Vi setter kursen mot parlamentet langs fortauet.

I skyggen av ministrene

De blir intervjuet når ministrene ikke kan eller vil stille opp. Du ser dem ofte snikende rundt sine overordnede med dokumentmappen i hånden. Ofte et hårsbredd unna og noen maktkamper yngre.

– I et departement er det stadig endringer i siste liten - slik er livet. I dag er det litt tett. Du får min kalender, så kan du se planen, sier Valle myndig.

Statssekretærer og politiske rådgivere utgjør sammen med ministrene, eller statsrådene, den politiske ledelse i landets for tiden 17 departementer. De utpekes av Kongen i statsråd. I praksis mener enkelte at valget skjer på julebord i partiene. De som plukkes ut har gjerne vært politisk aktive gjennom hele livet, og anses for å ha de rette personlige egenskapene .

– En dag i forrige uke hadde jeg vært statssekretær i tre år. Jeg hadde ni møter den dagen. Det er et ekstremt liv, fordi ting skjer hurtig, og hele tiden.

Som statssekretær er Raimo Valle visestatsråd. 45-åringen har ansvar for samiske saker, men også for nasjonale minoriteter og nordiske saker. I dag er det alltid en statssekretær for samiske saker i regjeringskvartalet. Vedkommende politiker pleier selv å være samisk og være antrukket i kofte, ikke dress, på representasjonsoppdrag for Norge. I dag har Valle en av sine vinrøde drakter på seg.

Disco-kofte

– Min grønne er litt disco-kofte, så den bruker jeg sjelden, sier Valle og smiler forsiktig bak sine smale, litt strenge briller.

– Jeg trenger ikke å ta hensyn til barn og slikt. De fleste som er her som statssekretærer og politiske rådgivere tar ikke familien med. En kollega tok med familien. De reiste hjem ganske kjapt. Mandag morgen står jeg opp halv seks og tar morgenflyet fra Tromsø til Oslo. Så er det rett på første møte og ferdig er du først rundt syv, åtte, ni. Slik går det fram til fredag.

Hjemme i Tromsø har han kone og voksen stesønn. Han prøver å bevare et sosialt nettverk.

– Du vet at dette livet ikke varer evig. Har du ikke tatt vare på familie og venner, har du kuttet bånd og kommer til å stå alene.

– Å bruke kofte er et herk på flyplasser, sier han.

• Les også: – Budsjettvinneren er språket

– I min tid som statssekretær for Bjarne Håkon Hansen, sa han til meg: Raimo, hør her. I denne jobben er det så høyt tempo og så mye som skjer samtidig at ingen kan ha oversik over alt. Skal du overleve må du feire seirene og ikke gråte over tapene.

Elsker å være politiker

– Nå har jeg etter hvert lært meg mekanismene for å unngå nederlag, men jeg har også en statsråd jeg må tjene.

I en sal på Stortinget skal statssekretærer og politiske rådgivere samles mens deres ledere fatter kongelige resolusjoner. Vi kommer fram presis klokken elleve og er først ut.

– Jeg er skrudd sammen slik at jeg elsker dette.

Det dufter av nystekt pizza. Halvlitersflasker blir tatt fra den gule plastkassen og kullsyren forsvinner ut i rommet.

Statssekretæren nøyer seg alltid med alkoholfritt.

– Jeg har drukket nok for et helt liv. Jeg har vært avholdsmann i cirka ti år. Jeg tror jeg får gjort mer.

Noen minutter senere er lokalet sydende av menn og kvinner i noe mindre fargesprakende dresser og drakter. Valle møter sin nabo fra statssekretærboligen på St. Hanshaugen. Det er sjeldent.

– Jeg møter aldri naboene, legger bare merke til at stabelen med aviser utenfor inngangsdøren vokser, sier Valle.

Rita Skjærvik (36) er sjefen. Hun er statssekretær for Jens Stoltenberg og beskrives som en av landets mektigste ukjente. Hun er sjelden langt unna statsministeren og har en finger med i de fleste møteinngåelser. Hun kunne også hatt Raimo Valles jobb.

– Min bestefar er fra Berlevåg og jeg står i samemantallet, sier Skjærvik. Så klapper hun i hendende:

– Da begynner vi!

Gruppen med statssekretærer og politiske rådgivere rensker halsen og setter seg skolerett ned.

Har mye å bestille

Det er tid for å diskutere valget i USA. Møteleder Skjærvik ble gratulert med sin graviditet av president Obama da han var i Norge og besøkte hennes arbeidsplass, statsministerens kontor. Nå foregår samtalene på lavere nivå.

Bak seg har Valle 13 år som administrativt ansvarlig for samiske spørsmål i Troms fylkeskommune. Tempoet i hans gamle jobb kan ikke sammenlignes med dagens, selv om han satt på fylkesrådslederens kontor. Men han har levd sitt liv i forvaltningen.

– Jeg kjenner alle motstandsmekanismer i et byråkrati. Jeg har vært del av det selv.

– Vi jobber gjennom å lage bestillinger fra departement til direktorat. Første gang det i forvaltningen mottas en bestilling på at noe må gjøres, kan det bli oppfattet som symbolpolitikk. Altså at bestillingen mottas fordi det er politisk korrekt å bry seg, og at forvaltningen nødvendigvis ikke må gjøre noe. Man må være veldig tydelig på bestillingen, kommunikasjonen rundt bestillingen, oppfølging av bestillingen og sikre at man får rapportering tilbake på bestillingen.

Egentlig vil han forenkle samepolitikken.

– Folk snakker altfor mye om ILO-konvensjonen, og altfor lite om hva som skal gjøres i ulike administrative system for at samene der de bor og lever skal få en bedre hverdag i forhold til at deres språk, kultur og bakgrunn blir ivaretatt. Hvis samepolitikken er så vanskelig at bare eksperter kan snakke om den, vil den aldri fungere. Nøkkelen er å bruke de ordinære mekanismene.

• Les også: Vil vite hvorfor stadig færre velger samisk

Han nevner som eksempel at NAV for første gang har en brukerundersøkelse rettet mot samer, og at det føres et nyskapende tilsyn med samiskopplæring på grunnskolenivå via fylkesmannen.

Kun jobb i hovedstaden

Hjemme kopler han av ved å kople til sitt hundre tusen kroners-stereoanlegg, og nyter lydkvaliteten på produksjonene til utgivelser med samiske artister som brukes som referanse i britiske Hi-Fi-blader.

– Det er litt morsomt å se, sier Valle.

Etter å ha skrudd av strømmen hjemme, oppsøker han strømmen borte for å kuppe fisk.

– Når du har fanget maten, skal du spise den. Sjøørret i april og mai, fjellvann når isen går, laksefiske i Tana med min far, tilbake til Troms og kanskje til Finnmark og Nesseby og Ifjordfjellet. Oslo er jobb. Punktum.

Vi skal møtes i resepsjonen i «Høyblokken» kl. 13.25. Jeg ankommer kl. 13.29. Valle står i resepsjonen og venter.

– Det har vel begynt nå. Og vi, for sent. De samene altså, sier Raimo Valle.

Kan være slutt i morgen

Vi tar heisen opp til femtende etasje og statsministerens kontor, hvor bysten av Einar Gerhardsen står som en påminnelse om at du har besteget beslutningenes tinde. Nedenfor ligger Youngstorget, med folk flest i minus to grader utenfor.

Døren bak deg må lukkes før døren foran deg kan åpnes. Etter å ha gått gjennom slusen er det rent som om man venter statsbesøk.

– Det går kanskje hundre saker gjennom regjeringen hver uke. Det er komplett umulig å sette seg inn i alle. Men blant de hundre må du vite hvilke saker skal du engasjere deg i, og hvorfor. Når du kommer hit som statssekretær må du velge to eller tre saker som du kjører hardt i alle sammenhenger, sier Raimo Valle.

Han har samiske språk som sin fanesak, og fyller dagen med samiske spørsmål også om ti år, tror han.

– Du jobber som du skulle vært her for evig, men du er forberedt på å pakke sammen i morgen.

Han forklarer at han ikke ville klart tempoet uten å være i form. Han går på ski om vinteren:

– Men ikke voldsomt systematisk.