Hopp til innhold

Omlag halvparten av kvinner i nord kan tenke seg plastisk kirurgi

Parallelt med stadig økende overvekt kan flere nordnorske kvinner tenke seg kosmetiske inngrep.

Plastisk kirurgi

Omtrent en av to kvinner i landets to nordligste fylker kan tenke seg å endre på utseendet ved hjelp av plastisk kirurgi, viser undersøkelsen (illustrasjonsbilde)

Foto: Alix Minde, www.colourbox.com / 6PA/MAXPPP

Det slår dr.philos Iiná Márjá Jávo ved Universitetet i Tromsø fast i sin doktorgradsavhandling, som omhandler hvorvidt nordnorske kvinner ønsker seg plastisk kirurgi.

Hele 49 prosent av kvinnene som deltok i hennes undersøkelse kunne tenke seg plastisk kirurgi.

Dette er en økning på 26 prosent fra 2003, da en liknende undersøkelse ble foretatt.

Plastisk operasjon foregår

Forskeren ved Universitetet i Tromsø sier hun er overrasket over resultatene.

Foto: NRK

– Jeg var overrasket over at andelen som kunne tenke seg plastisk kirurgi var så høy. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg hadde vel forestilt meg at nordnorske kvinner skulle være mindre opptatt av slikt, sier doktorand Jávo til NRK.

Overvektige ønsker fettsuging

Doktorgradsavhandlingen er basert på en folkeundersøkelse av nordnorske kvinner i alderen 18-35 år. 3500 skjemaer ble sendt ut til kvinner med ulik etnisk bakgrunn i Finnmark og Troms. Undersøkelsen er anonymisert.

På topp-fem listen over hva nordnorske kvinner kunne tenke seg finnes brystforstørring, fettsuging, øyelokkskirurgi, mageplastikk og brystreduksjon, med fettsuging som den operasjonen som troner øverst på lista.

– De som ønsker seg fettsuging har i følge undersøkelsen høyere BMI enn det som er anbefalt, sier Jávo.

Samtidig viser offentlige tall fra Folkehelseinstituttet at den norske gjennomsnittskvinnensvekta økte med 5,8 kg fra 1985 til 2000 (ekstern kopling). Andelen overvektige i landet øker også (ekstern kopling).

Jávo kan ikke svare på hvorfor kvinnene ønsker seg plastisk kirurgi, men hun kan se sammenhenger ut i fra svarene kvinnene gir i undersøkelsen.

Lav utdanning, og dårlig kroppsbilde er gjengangere hos kvinner som ønsker plastisk kirurgi, sier Jávo.

Kvinner med spiseproblemer frarådes inngrep

Det er også ulike faktorer som indiserer en interesse i de forskjellige inngrepene. For eksempel viser det seg at kvinner som er fraskilt oftere ønsker seg fettsuging.

Video Plastisk kirurgi

NETT-TV: Iiná Márjá Jávo på Ođđasat om fedme og kirurgi (samisk tale uten tekst).

Det samme gjelder kvinner med spiseproblemer. Andelen er nesten tre ganger så høy i forhold til kvinner uten spiseproblemer.

Urovekkende, mener Jávo.

– Kvinner med spiseproblemer bør absolutt ikke ta fettsuging. Det er en dårlig løsning, fordi problemet ikke er knyttet til selve fettet, men til andre underliggende følelser. Dermed er psykologisk hjelp et mye bedre alternativ.

Hun får støtte fra plastikk kirurg Odd Petter Elvenes ved Tromsø Private Sykehus.

– Å være frisk og rask er en forutsetning for kosmetiske inngrep. Finner vi noe som tilsier at pasienten sliter med spiseproblemer er det uaktuelt å gjøre inngrep.

Syv prosent av norske kvinner og tre prosent av norske menn har korrigert utseendet, viste Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (ekstern kopling) i 2008.

Korte nyheter

  • Ruošša aviisa doaimmaheaddji čilge manin son almmuhii «fake news»

    Muhtin Ruošša mediat leat almmuhan artihkkaliid gos atnet Silje Karine Muotka gáldun. Hástalus lea ahte sámediggepresideanta ii leat goassige háleštan dáid mediain.

    Muotka oaivvilda iežas atnon propagándii ruošša bealde.

    – Lea hui unohas. Doaivvun ahte ruoššabeale sámit eai jáhke dasa mii čállo.

    Aviisa «Indigenous Russia» maid almmuhii artihkkala gos Muotka sitáhtat leat atnon, muhto doaimmaheaddji Dimtry Berezhkov lohká dan leat dahkan čájehan dihtii makkár giellásiid Ruošša mediat čállet.

    – Muotka lea vásihan behtolaš mediaid ja profešuneala propagandistaid. Sii dahket muitalusaid mat čájehit oarjemáilmmi heajos láhkai, muitala Berezhkov.

  • Nuvttá psykologaš veahkkeápplikašuvnna "Psykolog i lomma" badjeolbmuide

    – Sisabahkkemat, boraspiret, mo boazodoallu hálddašuvvo Norggas earret eará váivvidit boazodoalliid, maiddái guohtunroasut lasihit psyhkalaš hástalusaid boazodoalus, lohká boazodoalu HMS ráđđeaddi Anna Kristine Sokki Bongo.

    Golmma jagi prošeavttas "dearvvašvuohta, biras ja sihkkarvuohta boazodoalus" bođii ovdan, ahte lea dárbu psyhkalaš veahkkenevvui.

    Boazodoalu HMS ráhkadii ápplikašuvnna ovttas overvinne-fitnodagain.

    Gula jearahallama Anna Kristine Sokki Bonguin ápplikašuvnna birra otná veaigesáddagis.

  • Nuorra artisttat ožžot lávllačállinveahki

    Mannan vahkkoloahpa lágiduvvui lávllačállindeaivvadeapmi Oslos, gos nuorra sámi artisttat barge ovttas hárjánan buvttadeddjiiguin.

    Sii ráhkadit lávlagiid mat soitet gilvalit boahtte jagi Sámi Grand Prix gilvvus. Dán vahku, juovlamánu 1. beaivvi lea áigemearri dieđihit iežas luđiid ja lávlagiid dohko.

    Lágideaddji lea Ella Marie Hætta Isaksen, guhte ieš lea hárjánan lávllačálli. Son lea dán deaivvadeami lágidan ovttas JM Norway:ain ja Sámi musihkkafestiválain.

    Loga ášši dárogillii.