Det slår dr.philos Iiná Márjá Jávo ved Universitetet i Tromsø fast i sin doktorgradsavhandling, som omhandler hvorvidt nordnorske kvinner ønsker seg plastisk kirurgi.
Hele 49 prosent av kvinnene som deltok i hennes undersøkelse kunne tenke seg plastisk kirurgi.
Dette er en økning på 26 prosent fra 2003, da en liknende undersøkelse ble foretatt.
– Jeg var overrasket over at andelen som kunne tenke seg plastisk kirurgi var så høy. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg hadde vel forestilt meg at nordnorske kvinner skulle være mindre opptatt av slikt, sier doktorand Jávo til NRK.
Overvektige ønsker fettsuging
Doktorgradsavhandlingen er basert på en folkeundersøkelse av nordnorske kvinner i alderen 18-35 år. 3500 skjemaer ble sendt ut til kvinner med ulik etnisk bakgrunn i Finnmark og Troms. Undersøkelsen er anonymisert.
På topp-fem listen over hva nordnorske kvinner kunne tenke seg finnes brystforstørring, fettsuging, øyelokkskirurgi, mageplastikk og brystreduksjon, med fettsuging som den operasjonen som troner øverst på lista.
– De som ønsker seg fettsuging har i følge undersøkelsen høyere BMI enn det som er anbefalt, sier Jávo.
Samtidig viser offentlige tall fra Folkehelseinstituttet at den norske gjennomsnittskvinnensvekta økte med 5,8 kg fra 1985 til 2000 (ekstern kopling). Andelen overvektige i landet øker også (ekstern kopling).
Jávo kan ikke svare på hvorfor kvinnene ønsker seg plastisk kirurgi, men hun kan se sammenhenger ut i fra svarene kvinnene gir i undersøkelsen.
Lav utdanning, og dårlig kroppsbilde er gjengangere hos kvinner som ønsker plastisk kirurgi, sier Jávo.
Kvinner med spiseproblemer frarådes inngrep
Det er også ulike faktorer som indiserer en interesse i de forskjellige inngrepene. For eksempel viser det seg at kvinner som er fraskilt oftere ønsker seg fettsuging.
Det samme gjelder kvinner med spiseproblemer. Andelen er nesten tre ganger så høy i forhold til kvinner uten spiseproblemer.
Urovekkende, mener Jávo.
– Kvinner med spiseproblemer bør absolutt ikke ta fettsuging. Det er en dårlig løsning, fordi problemet ikke er knyttet til selve fettet, men til andre underliggende følelser. Dermed er psykologisk hjelp et mye bedre alternativ.
Hun får støtte fra plastikk kirurg Odd Petter Elvenes ved Tromsø Private Sykehus.
– Å være frisk og rask er en forutsetning for kosmetiske inngrep. Finner vi noe som tilsier at pasienten sliter med spiseproblemer er det uaktuelt å gjøre inngrep.
Syv prosent av norske kvinner og tre prosent av norske menn har korrigert utseendet, viste Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (ekstern kopling) i 2008.