Hopp til innhold

Språklig isfront mellom Ap-veteraner

Siden 2005 har Marianne Balto og Willy Ørnebakk jobbet tett sammen på Sametinget. Nå er det isfront mellom Ap-veteranene.

Willy Ørnebakk og Marianne Balto

Ørnebakk og Balto har vært to av Aps frontfigurer på Sametinget i sju år.

– Ettersom jeg ikke ønsker en presidentkandidat som bare snakker norsk og ingen av de samiske språkene, så kan jeg ikke støtte Willy Ørnebakk, sier Balto til NRK dagen etter at hun ga endelig beskjed om at hun selv ikke stiller .

– Jeg har ingen kommentar til enkeltpersoners utsagn, svarer Ørnebakk.

– Ingen skal diskrimineres

Han viser imidlertid til vedtaket som Arbeiderpartiets samepolitiske konferanse fattet nylig.

– Jeg forholder med til vedtaket hvor det heter at vi ikke diskriminerer noen. Det er et vedtak som er helt i tråd med med norsk diskrimineringslovgivning, sier Ørnebakk til NRK.

Han ønsker heller ikke å si noe om han føler seg diskriminert av Balto.

– Det sårer ikke meg personlig. Utfra debatten som har pågått, så er språk en veldig personlig sak. Det handler om dine indre følelser og personlig identitet. Etter mitt syn blir dette så personlig at ingen kan gjøre vedtak om at det skal være slik eller slik med hensyn til de meningene man har om dette. Det Balto har sagt får stå for hennes egen regning, sier Ørnebakk.

Arbeiderpartiet skal velge sin president- og visepresidentkandidat på et eget nominasjonsmøte i Tromsø 8. desember. Willy Ørnebakk er den mest aktuelle kandidaten.

Støtter Ap likevel

Under Aps samepolitiske konferanse sa Balto til NRK at det kan bli svært problematisk for henne å stemme på en kandidat som ikke kan samisk .

– I valgprogrammet kan vi fortelle alt det gode vi skal gjøre for det samiske språket, men det hjelper lite noe som helst dersom vi selv gjør noe annet, sa hun.

Balto går nå enda lenger: Hun vil ikke støtte Willy Ørnebakk som presidentkandidat.

– Betyr dette at du heller ikke vil stemme på Arbeiderpartiet til sametingsvalget?

– Jeg er Ap-medlem, jeg er sosialdemokrat og vil jobbe for Ap under valget. Derfor er det naturlig for meg å støtte partiet, svarer Balto.

Magga: – Trist og beklagelig

Sametingets første president, Ole Henrik Magga, mener det er trist og beklagelig at samiskspråklige politikere ikke er kandidater til presidentvervet. Han jobber i dag som språkprofessor ved Samisk Høgskole.

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga.

Foto: NRK

Magga som representerte Norske Samers Riksforbund, sier Sametinget mister tillit dersom den framtidige sametingspresidenten ikke behersker samisk.

– Tillit og nærhet er det viktigste for alle politiske organer. Folk forventer at de skal kunne legge fram og forklare sine hjertesaker på en måte som er mest naturlig for dem. Denne muligheten begrenses. Det samiske språkets plass i samfunnet blir også redusert fordi språket ikke blir brukt av de politiske lederne. Til slutt kan språket forsvinne helt, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.