Hopp til innhold

Isak Mathis O. Hætta

Isak Mathis Olsen Hætta er toppkandidat på Dáloniid Listu/Fastboendes Liste i valgkrets 2.

Isak Mathis O Hætta
Foto: Piera Balto / NRK

Han er født 17. juli 1968. Utmarksfullmektig/saksbehandler i Kautokeino kommune.

I kommunen var 1.536 personer oppført i valgmanntallet i 2005. I hele kretsen var 3.521 personer i manntallet.

Tips NRK Sámi Radio

Økonomi

Isak Mathis O. Hætta

År

Inntekt

Formue

Skatt

2006

304 019

126 311

91 930

2007

286 843

169 955

86 405

Roller

Står oppført som styreleder og største eier i Kautokeino Villmarksenter AS, etablert i 2003. Daglig leder er Birgit Mariann Kemi. Driftsinntekter i 2007: 2.441.000 kr, resultat før skatt: minus 220.000 kr.

Står oppført som varamedlem til styret i Mikalsen Motor AS i Bjørnevatn, etablert i 2007. Styreleder, daglig leder og eier er Bjørnar Mikalsen. Driftsinntekter i 2007: 8.586.000 kr, resultat før skatt: 1.811.000 kr.

Varamedlem i styret til Naranas Veilag i Kautokeino, etablert i 2004. Daglig leder er Øystein Jørgensen. Styreleder er Isak Mathis Buljo.

Varamedlem i styret til Nord Troms Kraftlag AS, etablert i 1949. Daglig leder er Erling Stene Martinsen. Styreleder er Halvar Johan Solheim. Driftsinntekter i 2007: 103.420.000 kr, resultat før skatt: 65.817.000 kr.

Daglig leder i Team Kautokeino, etablert i 2000.

Sivilstand
Samboer Birgit Marianne Kemi

Barn
Per Jonas (1984-2001), Gáren Elle Márge født 1990, Niillas Issát Juhán født 2000

Utdanning
Samisk, Samisk høgskole
Samisk videregående skole i Karasjok

Yrkesbakgrunn
Utmarksfullmektig

Verv
1995-03 Kommunestyrerepresentant, Kautokeino
1999-03 Varaordfører, Kautokeino
1995-1999 Styremedlem i Teknisk styre, Kautokeino

Verv i Sametinget
2007-09 Sametingsrepresentant; medlem i Nærings- og kulturkomiteen
2005-07 Sametingsrepresentant; medlem i Oppvekst- og utdanningskomiteen
2001-05 Sametingsrepresentant; medlem i Plan- og finanskomiteen
1997-01 Sametingsrepresentant; medlem i Sametingsrådet

Språk
Samisk

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.