– Det var omtrent som et skikkelig sommerregn, forklarer Sara når han beskriver nedbøren som kom tidligere i vinter.
Han har flokken sin på Sværholthalvøya i Porsanger i Finnmark. Sammen med kollegene i distriktet må han mate dyrene.
– De finner noen barflekker her og der. Likevel er ikke det nok til at reinen vil klare seg. Derfor jobber vi nærmest døgnet rundt med kjøring av høy, sier Sara til NRK.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sammen med reindriftens beredskapsutvalg slått fast at det er beitekrise i midtre- og østlige deler av Finnmark fylke. Dette gjelder tre hele reinbeitedistrikter og deler av et annet.
Så langt er fire reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark rammet av beitekrise.
Noen områder er dekket av is, mens i andre områder er snøen så hardpakket at reinen har problemer med å komme seg ned til marka hvor den finner mat.
Flere andre distrikt kan havne i samme kategori etter nye befaringer.
Også i Nordland er situasjonen tøff der det er erklært beitekrise i halvparten av reinbeitedistriktene.
– Det er fortsatt mye is i fjellet og lave temperaturer gjør at det ikke er tegn til bedring fremover. Beitekrisen er på langt nær over ennå, og vil trolig vare til det kommer varmere vær, melder Statsforvalteren.
Beitene er låst etter mye mildvær og regn i februar.
Når det er erklært beitekrise kan reinbeitedistriktene som er rammet, søke om ekstraordinært tilskudd til innkjøp av fôr.
Disse reinbeitedistriktene i Nordland er rammet av beitekrise.
Vanskeligere vintre
De siste fire-fem vintrene har vært vanskelige for reindrifta.
For nøyaktig ett år siden slo kommunelegen i Kautokeino alarm, og kalte situasjonen for en samfunnskrise.
Klimaforskere har i lang tid påpekt at dette ser ut til å bli vanligere.
– Dessverre viser våre beregninger at disse mildværsperiodene om vintrene vil bli mer intense og kraftigere i fremtiden, sa forsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt til NRK i fjor vinter.
Mer vinterregn
Professor Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter har i en årrekke analysert endringene.
Ifølge henne er vinteren i Finnmark nå tre uker kortere enn det var for 50 år siden.
– De siste 50 årene har det vært en større økning i nedbøren i perioden oktober til april. Økingen har vært på omtrent 50 prosent, men den maksimale snødybden om vinteren har bare økt med 20 prosent, sier hun til NRK.
Hanssen-Bauer mener dette kan forklares med at det har regnet mer og at snøen har blitt tyngre.
STØRRE VARIASJON: Professor Inger Hanssen-Bauer sier utviklingen går mot mer nedbør og store svingninger i temperaturen på Finnmarksvidda.
Foto: Nils John Porsanger / NRKSituasjonen reineierne nå står i med islagte marker og tettpakket snø, vil bli vanligere, mener professoren.
– Det kan bli flere perioder hvor temperaturen går over 0 grader, og så ned igjen. Da kan det bli enda flere islag i snøen. Det blir mer nedbør og mer regn, sier hun.
Samtidig vil det også være perioder med sprengkulde, men det blir oftere variasjon mellom mildt og kaldt.
Hanssen-Bauer sier årsaken til utviklingen er utslipp av klimagasser.
– Hvis vi fortsatt øker utslippene av klimagasser, blir snøsesong på Finnmarksvidda to-tre måneder kortere. Og særlig Finnmarksvidda er det området i Norge hvor det vil få den største oppvarmingen på fastlandet, sier hun.