Hopp til innhold

Mildvær har skapt ny beitekrise i nord

Reineier John Aslak A. Sara kjører tonnevis med høy til dyrene sine for at de skal overleve. Regnet i januar la et islag over marka. I flere områder i Nord-Norge er det nå erklært beitekrise.

CO₂ i atmosfæren
424 ppm
1,5-gradersmålet
+1,06 °C
Les mer  om klima

– Det var omtrent som et skikkelig sommerregn, forklarer Sara når han beskriver nedbøren som kom tidligere i vinter.

Han har flokken sin på Sværholthalvøya i Porsanger i Finnmark. Sammen med kollegene i distriktet må han mate dyrene.

– De finner noen barflekker her og der. Likevel er ikke det nok til at reinen vil klare seg. Derfor jobber vi nærmest døgnet rundt med kjøring av høy, sier Sara til NRK.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sammen med reindriftens beredskapsutvalg slått fast at det er beitekrise i midtre- og østlige deler av Finnmark fylke. Dette gjelder tre hele reinbeitedistrikter og deler av et annet.

Så langt er fire reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark rammet av beitekrise.

Noen områder er dekket av is, mens i andre områder er snøen så hardpakket at reinen har problemer med å komme seg ned til marka hvor den finner mat.

Flere andre distrikt kan havne i samme kategori etter nye befaringer.

Også i Nordland er situasjonen tøff der det er erklært beitekrise i halvparten av reinbeitedistriktene.

– Det er fortsatt mye is i fjellet og lave temperaturer gjør at det ikke er tegn til bedring fremover. Beitekrisen er på langt nær over ennå, og vil trolig vare til det kommer varmere vær, melder Statsforvalteren.

Beitene er låst etter mye mildvær og regn i februar.

Når det er erklært beitekrise kan reinbeitedistriktene som er rammet, søke om ekstraordinært tilskudd til innkjøp av fôr.

Disse reinbeitedistriktene i Nordland er rammet av beitekrise.

Vanskeligere vintre

De siste fire-fem vintrene har vært vanskelige for reindrifta.

For nøyaktig ett år siden slo kommunelegen i Kautokeino alarm, og kalte situasjonen for en samfunnskrise.

Les også: Johan Anders har knapt sett barna i vinter – nå slår kommunelege alarm

Klimaforskere har i lang tid påpekt at dette ser ut til å bli vanligere.

– Dessverre viser våre beregninger at disse mildværsperiodene om vintrene vil bli mer intense og kraftigere i fremtiden, sa forsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt til NRK i fjor vinter.

Les også: Her sjekker Johan Martin hvor ille det er på vidda

Johan Martin Eira
Johan Martin Eira

Mer vinterregn

Professor Inger Hanssen-Bauer ved Norsk Klimaservicesenter har i en årrekke analysert endringene.

Ifølge henne er vinteren i Finnmark nå tre uker kortere enn det var for 50 år siden.

– De siste 50 årene har det vært en større økning i nedbøren i perioden oktober til april. Økingen har vært på omtrent 50 prosent, men den maksimale snødybden om vinteren har bare økt med 20 prosent, sier hun til NRK.

Hanssen-Bauer mener dette kan forklares med at det har regnet mer og at snøen har blitt tyngre.

Inger Hanssen-Bauer

STØRRE VARIASJON: Professor Inger Hanssen-Bauer sier utviklingen går mot mer nedbør og store svingninger i temperaturen på Finnmarksvidda.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Situasjonen reineierne nå står i med islagte marker og tettpakket snø, vil bli vanligere, mener professoren.

– Det kan bli flere perioder hvor temperaturen går over 0 grader, og så ned igjen. Da kan det bli enda flere islag i snøen. Det blir mer nedbør og mer regn, sier hun.

Les også: Ble utslått etter forrige beitekrise: – Jeg kjente meg kraftløs og sliten

Samtidig vil det også være perioder med sprengkulde, men det blir oftere variasjon mellom mildt og kaldt.

Hanssen-Bauer sier årsaken til utviklingen er utslipp av klimagasser.

– Hvis vi fortsatt øker utslippene av klimagasser, blir snøsesong på Finnmarksvidda to-tre måneder kortere. Og særlig Finnmarksvidda er det området i Norge hvor det vil få den største oppvarmingen på fastlandet, sier hun.

Les også: Beitekrise: Kun 300.000 kroner igjen på krisefond

Korte nyheter

  • Máŋggas boikohttejit Freia

    Máŋga fitnodaga leat dán vahkku dieđihan ahte sii heitet vuovdimis Freia-buktagiid. Dáid gaskkas leat earret eará girdifitnodagat SAS ja Norwegian, Strawberry hoteallat ja Norgga turistasearvi (DNT).

    Sivvan boikohttemii lea ahte Ukraina antikorrupšuvdnaeiseváldi almmuhii dán vahkku čáhppeslisttu fitnodagain mat veahkehit ruhtadit ruošša stáhtakássa. Freia eaiggát Mondelez lea okta dain.

  • Øker bemanningen i kampen mot fiskesmugling

    Tollvesenet øker bemanningen ved Narvik/Bjørnfjell tollstasjon for å forhindre smugling av fisk over grensa, skriver Fremover.

    Smugling av fisk er et utbredt problem. Utenlandske turister har lov til å ta med seg 18 kilo hvitfisk ut av Norge, men hvert år stoppes mange turistfiskere med for mye fisk i bagasjen.

    For eksempel stoppet tollerne i Junkerdalen en bil med over 700 kilo fisk i mars.

    – Fisk er et satsingsområde for Tollvesenet, sier seksjonssjef ved tollstasjonen Reidar Krogstad til Fremover.

    Dersom du blir stoppet med for mye fisk på vei over grensa, er startboten på 8.000 kroner. Videre øker boten med 200 kroner per kilo.

    – Men det virker som om bøtene ikke svir nok. Det mest absurde er at noen av de som blir tatt, betaler bøtene kontant. Når de kan cashe ut på den måten, er det fristende å tro at de gambler på at de kan bli tatt. Jeg tør ikke tenke på hvor mye de som ikke har blitt tatt ellers, har fått med seg ut av landet, sier Krogstad til avisen.

    Filetbeslag på Bjørnfjell tollsted
    Foto: Narvik tollsted
  • Topp nummer 9 for Kristin Harila

    Klatreren Kristin Harila og Tenjen Sherpa nådde toppen av verdens åttende høyeste fjell i natt. Manaslu i Nepal rager 8163 meter over havet, og er fjell nummer 9 i Harilas verdensrekordforsøk. Nå gjenstår fem topper over 8000 meter. Harila og laget hennes har fire måneder på seg til å slå den gamle rekorden, men de har allerede annonsert at de vil gjøre det på vesentlig kortere tid – kun tre måneder i alt.

    Kristin Harila, her i Katmandu tidligere denne måneden, siktet mot verdensrekord.
    Foto: Niranjan Shrestha / AP