Hopp til innhold

Inviterer til vårjakt-kafé

Gáldu vil skape arena for samtaler, diskusjoner og dialog om samiske rettigheter i det samiske samfunnet og starter med kafékveld hvor tema er vårjakt på ender i Kautokeino.

Andejakt

Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino

Foto: Privat

Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Gáldu ønsker å nå ut til flere med sine aktiviteter, og starter derfor opp med kafèkvelder, tanken bak er å skape arena for samtaler, diskusjoner og dialog om samiske rettigheter i det samiske samfunnet. Første kafè-kveld blir i Kautokeino, på Alfreds kro 16. juni kl. 18.00, og temaet denne gangen er vårjakt på ender i Kautokeino.

Omstridt jakt

Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino, og har hatt og har fortsatt en sterk kulturell forankring i den samiske delen av lokalbefolkningen. Fordi det er en gammel samisk tradisjon får jegere i Kautokeino lov til å gå på andejakt om våren. Men jakta er omstridt, og motstandere viser til at vårjakt er en gammeldags jaktmetode som er forlatt både i resten av landet og internasjonalt.

På kafèen vil Gáldu fortelle litt om internasjonale konvensjoner som Norge har underskrevet og som beskytter samisk kultur og samisk levemåte.

Sten Olav Hætta fra Sametingets administrasjon vil fortelle litt om hvordan Sametinget har arbeidet med saken om vårjakt på ender i Kautokeino. I tillegg vil en andejeger Nils Ole Skum fortelle litt om hvorfor vårjakt er viktig for han.

Lovverk og tradisjoner

Etter innledningen inviterer Gáldu alle til en samtale om vårjakt, og spesielt ønsker de å snakke om de lovene og reglene som regulerer vårjakta i Kautokeino.

De ønsker å høre hva folk tenker om denne lovgivningen og hvordan samiske tradisjoner og norsk lovverk passer sammen. Gáldu ønsker å bruke denne informasjonen i deres informasjonsarbeid for å øke forståelsen for samiske rettigheter i storsamfunnet.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK