Hopp til innhold

Inviterer til sjøsamisk rådsmøte

Sametingsråd Silje Karine vil rådføre seg med sjøsamiske kommuner og Finnmark fylkeskommune om regjeringens sjømatmelding.

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka frykter for alvorlige konsekvenser for kystsamfunnet dersom regjeringens sjømatmelding blir vedtatt av Stortinget.

Foto: Juliane Kravik / NRK

Det er regjeringens stortingsmelding om sjømatindustrien som bekymrer sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR).

Den 10. januar skal hun ha konsultasjoner med fiskeriminister Elisabeth Aspaker om meldingen. Men før hun reiser til Oslo, vil hun først rådføre seg med ordførere i sjøsamiske kommuner og fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark.

– Jeg håper at vi kan bli enige om et felles utspill i saka, sier Muotka.

Vil fjerne plikten til å levere fisk

Regjeringen har gått inn for å fjerne de såkalte tre pliktene; leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

– Dersom dette blir vedtatt, kan det få alvorlige konsekvenser for kystsamfunn, mener Muotka.

Reglene om leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt ble i sin tid innført for å sikre at fisk fra trålere skaper arbeidsplasser i bestemte fiskevær langs kysten. Det var Tveteråsutvalget som i desember i fjor foreslo å fjerne reglene.

– Må komme lokalsfunnene til gode

Muotka tror at Sametinget, fylkeskommunen og sjøsamiske kommuner har sammenfallende interesser i saka.

– Fisken i fjordene og langs kysten må komme lokalsamfunnene til gode. Friere tøyler til trålerflåten slik regjeringen legger opp til, kan føre til at enda mer av fisken blir ført ut av landsdelen, og i verstefall til utlandet for bearbeiding, frykter Muotka.

Muotka får støtte

Knut Store på Sametinget

Nessebyordfører Knut Store (Ap) roser initiativet fra sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Ordfører i Nesseby Knut Store (Ap), som også er sametingsrepresentant, er glad for initiativet fra Muotka.

– Jeg tror det vil være nyttig at Sametinget og sjøsamiske kommuner står samlet i denne saka, sier Store.

Dersom forslaget blir vedtatt av Stortinget, frykter Store for at det da i realiteten kan bli opp til trålerne å bestemme hvor fisken skal landes og bearbeides.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK