Hopp til innhold

Inviterer til møte om luftambulanse

Mange har i sommer engasjert seg i diskusjonen om framtidig flyambulansetjeneste i Finnmark. Derfor inviterer Helse Nord til møte om luftambulanse.

Ambulansefly. Lufttransport sitt fly.
Foto: Luftambulansetjenesten

Sist uttrykkes dette i et innlegg fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø m.fl. fredag 29. juli i Finnmark Dagblad.

Det skriver Helse Nord på sine nettsider.

Bakgrunnen er uro for at tilgjengeligheten til tjenesten blir svekket når et propellfly stasjonert i Alta, med beredskap halve døgnet, tas ut av tjeneste og erstattes med et jetfly med døgnkontinuerlig beredskap i Tromsø.

Jetflyet vil ikke kunne lande på kortbaneflyplassene og Helse Nord oppfatter at det er særlig dette som er årsaken til bekymringen. Derfor har de invitert både fagfolk og politikere til møter i Hammerfest tirsdag 27. september. Der Helse Nord vil redegjøre for de vurderinger som ligger bak endringene og diskutere de problemstillinger som er blitt tatt opp. ​

Flyambulansetilbudet mot 2030

Bakgrunnen for at Helse Nord nå planlegger endringer, er en ny anbudsperiode for flyambulansetjenesten for perioden 2019–2030. Helse Nords vurdering er at den samlede kapasitet og tilgjengelighet av flyambulansetjenester vil bli opprettholdt også for Finnmarks befolkning, selv om et dagfly i Alta erstattes med et jetfly med døgnberedskap i Tromsø.

Tromsø er navet i mye av transporten og derfor er det en fordel å ha stor kapasitet lokalisert der. I tillegg har jetflyet større kapasitet for å ta med seg spesialutstyr. Det er riktig at jetflyet ikke vil kunne lande på kortbaneflyplassene, men et jetfly er heller ikke unyttig for Finnmark, skriver Helse Nord videre.

Befolkningen i de tre kommunene med lang rullebane (Sør-Varanger, Alta og Porsanger) utgjør 45,3% av befolkningen i Finnmark. Bruken av jetfly på strekninger med mange transporter vil frigjøre kapasitet hos propellflyene.​

«Hvor blir flyene mest?»

Helse Nord RHF ser at det reises spørsmål om kapasitet i Finnmark, operasjonsmønstret til flyene («hvor blir de mest») og evt. konsekvenser for sykehustilbudet i Vest-Finnmark.

I likhet med veldig mange andre er Helse Nord RHF opptatt av at finnmarkingene, så langt som mulig, skal få sitt tilbud nært der de bor. Dette ligger også til grunn for utvikling av sykehustilbudet i Finnmark.

– Vi skal gi et kvalitetsmessig godt tilbud i moderne bygg med nytt sykehus i Kirkenes, nye tilbud og nye bygg i Alta, utvikling av Samisk helsepark i Karasjok og renovering/nybygg i Hammerfest. Med dette som bakteppe håper vi å treffe både politikere og fagfolk til møte i Hammerfest i slutten av september, skriver Helse Nord RHF til slutt.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.