Inviterer Dalai Lama til Sápmi

Regjeringen vil ikke møte Tibets åndelige leder, men det vil Sametinget. Sametingspresident Aili Keskitalo har bedt om audiens (se intervjuet).

Sametingspresident Aili Keskitalo vil møte Dalai Lama.

Johan Vasara

Johan Vasara (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jeg vil vurdere å invitere ham til Sápmi for å vise hvordan forholdene har utviklet seg her, sier Keskitalo til NRK.

(Se video lenger ned i saken!)

– Det er naturlig for Sametinget å be om et møte med Dalai Lama siden han allerede har meldt sin ankomst til Norge i mai. Når han først er på Norgesbesøk, så vil det også være på sin plass å invitere ham til Sametinget i Karasjok. I år er det 25 år siden han første gang besøkte Sametinget, og dette vil være en fin måte for oss å vise vår støtte til ham og Tibet, sier sametingsrepresentant Johan Vasara.

Det som får Vasara til å reagere er det faktum at den norske regjeringen ikke ønsker å møte Dalai Lama når han kommer til Norge i mai.

– Norske regjeringer har tidligere støttet Dalai Lama og tibetanernes kamp mot kinesisk undertrykkelse. Jeg merker meg at regjeringen har endret syn og at de prioriterer økonomisk fortjeneste i handelen med Kina i stedet for menneskerettigheter og å påpeke brudd på menneskerettigheter som skjer i Tibet, påpeker Vasara.

Sametingsrådet har sendt invitasjon

Sametingsrådet har allerede sendt et brev til representanter for Dalai Lama, der sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) ber om audiens Tibets åndelige leder under hans opphold i Norge.

Aili Keskitalo bovde Dalai Lama Sápmái.

«I år feirer Sametinget 25 år. Det er samtidig 25 år siden Hans Hellighet Dalai Lama besøkte Sametinget for første gang i Karasjok i desember 1989. Vi husker fortsatt besøket med glede som en særdeles viktig hendelse», skriver Keskitalo i sitt brev.

I brevet forklarer sametingspresidenten at «Hans Hellighet Dalai Lama er det første utenlandske statsoverhodet som noen gang har besøkt Sametinget».

– Dette gav det nylig åpnede samiske parlamentet mye positiv oppmerksomhet fra både nasjonal og internasjonal presse, forklarer Keskitalo.

Keskitalo uttrykker at Sametinget er alvorlig bekymret for situasjonen i Tibet, og i årenes løp har det også kommet en rekke utspill fra Sametinget om dette.

Sametingspresidenten har ennå ikke fått noe svar på sitt brev fra de som står Dalai Lama nær.

Børge Brendes hodepine

Dalai Lama kommer på norgesbesøk i mai. Dette er blitt en delikat sak for regjeringen.

I sin iver etter å reparere det dårlige forholdet til Kina, kan den komme til å fornærme en fredsprisvinner og norgesvenn.

Børge Brende

Utenriksminister Børge Brende (H).

Foto: Erlend Aas

Da det ble kjent at Tibets åndelige leder, fredsprisvinner Dalai Lama kommer på norgesbesøk 7.-10. mai, utløste det kinesisk raseri.

– Kina er resolutt mot alle land som tar imot Dalai Lama, sa Hua Chunying, en talskvinne for kinesiske myndigheter, da nyheten sprakk før jul.

Kina ønsker at Norge skal si unnskyld for å ha fornærmet dem gjennom å gi Nobels fredspris til aktivisten Liu Xiaobo i 2010.

I de tre årene som har gått, har forholdet vært iskaldt. Politiske besøk er avlyst, norske bedrifter blir møtt med en kald skulder fra kinesisk hold, og kulturarrangementer er lagt på is.

25 år siden fredsprisen

Dalai Lama er en av Kinas fremste kritikere etter at stormakten okkuperte landet hans for over 60 år siden. Kina er verdens nest største økonomi og straffer alle Tibet-venner økonomisk og med utestenging.

I år er det 25 år siden Dalai Lama fikk fredsprisen, og det ønsker Nobelinstituttet å markere. Invitasjonen til å komme til Norge er det Det Norske Nobelinstituttet, Den norske Tibetkomiteen og Karma Tashi Ling buddhistsamfunn som står bak.

14. desember 1989 fikk Dalai Lama kjøre med rein på elveisen i Karasjok.

Dalai Lama iført pesk, skinnlue, skjerf, bellinger og skaller kjørte med rein for første gang i sitt liv da han besøkte Karasjok i 1989. Reporter er Magne Ove Varsi.

I forbindelse med mottagelsen av fredsprisen i desember 1989 var Dalai Lama også på besøk i Sametinget i Karasjok. Da fikk Tibets åndelige leder blant annet prøve å kjøre rein på elveisen i bitende kulde.

– Dalai Lama er et forbilde for hele verden. Han har alltid med fredelige midler kjempet for at hans folk skal oppnå bedre menneskelige rettigheter. Det er de samme idealene som Sametinget står for, forklarer Johan Vasara.


Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK