Internkontrollen forbedret

Den første saken som etter hvert ledet til skandalen om reiseregningene, skrev journalist Eilif Aslaksen 28. desember 2010. Da kom det fram at flere politikere hadde blitt rapportert inn til skattemyndighetene. Fem politiske grupper, som til sammen hadde fått nesten 470.000 kroner i tilskudd fra Sametinget, var rapportert til skattemyndighetene.

• Les den første saken: Samepolitikere gir blaffen i frister

Etter to måneder ble det kjent at Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i Sør-Norge) hadde tuklet med reiseregningene sine. Og det endte med politianmeldelse og rettssak. Og domfellelse.

– Største politiske skandalen

For flere var dette en tung sak. Aili Keskitalo satt i opposisjon.

Hun sa den gang at dette var den største politiske skandalen i Sametingets historie.

Stortingsveteran Per-Kristian Foss uttrykte også sin bekymring, og mente at dette kunne skade Sametingets omdømme.

Også for Egil Olli, som var president den gangen, var ikke dette en enkel sak.

– Jeg hadde aldri trodd at slik kunne skje i Sametinget. Når det da kom frem i mediene, måtte vi definere vår egen rolle i slike saker. Men vi fant raskt ut at dette var en sak for politiet, forklarer Olli.

• Les alle sakene her: Reiseregninger på Sametinget

Regnskapstull gjennom årene

Men dette er ikke den eneste saken som har fått folk til å sette spørsmålstegn ved internkontrollen til Sametinget:

• Stiftelsen Samisk Filmfestival i Kautokeino hadde ikke levert regnskap for 2007, 2008 og 2009, til hverken Sametinget eller Stiftelsen. Likevel fikk de utbetalt 354.000 kroner totalt.
• Også foreningen Samisk Hus i Oslo fikk utbetalt 246.000 kroner for 2009, selv om de ikke hadde sendt inn revisorgodkjent regnskap.
• I 2004 avslørte Dagbladet at Ap-representanten Sten Erling Jønsson leide bil fra sitt eget firma, for tilsammen 130.000 kroner. Han kjørte til og fra møter på Sametinget. Overfor Dagbladet forklarte Jønsson at han hadde en avtale med Sametinget. Han påstod at avtalen ga ham anledning til å kjøre leiebil tilsvarende det en fullpris flybillett kostet for Sametinget.

• Se også: En lattermild innføring i Sametingets historie

– Lønnes ikke å jukse med regninger

For Sametinget har det vært viktig å håndtere slike saker så ryddig som mulig. Og Olli mener at under hans styringsperiode klarte de det. Slik at Sametingets renomé ikke tok skade av dette.

– Kontrollen ble skjerpet, og Sametinget har prøvd å følge med på slike ting. Men av og til er det ikke så enkelt. Det vil alltid være noen smutthull, som noen velger å benytte seg av, sier Olli.

Likevel tror han at de har fått vist overfor befolkningen og politikere at det ikke lønnes å gjøre dette. For det vil ha konsekvenser.

– Men jeg tror at de fleste politikere velger å være redelige. Selvfølgelig kan det skje menneskelige feil, og det er greit, sier Olli.

• Les også: – Ungdommenes stolthet er en veldig stor seier

– Mediene hjelper på

Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim sier seg enig med Olli.

– Vi har klare regler på dette, og hvis man misbruker disse, så vil det påvirke Sametinget negativt, sier Fjellheim.

Han mener at det har vært viktig for Sametinget å vise at de responderer på disse sakene, og viser at man har null toleranse for bedrageri.

– De sakene som mediene har gravd frem, har vært til stor hjelp for oss. Mediene hjelper oss å kontrollere disse, sier han.

Sametinget har eksistert i 25 år i år, og på den tiden har de også skjerpet den interne kontrollen.

– Alle systemer har smutthull som enkelte velger å utnytte seg av, men gjennom årene har vi jobbet med dette og forbedret oss, sier han.

• Les også: – Kongens ord betyr mye for samene

Opparbeider kunnskap

Selv om Olli ikke lenger er politisk aktiv, mener han at alle disse sakene har ført til at Sametinget har fått bredere kunnskap og erfaringer. Og ikke minst - lært å håndtere slike saker. Både administrativt og politisk.

– De siste årene har det vært stille og rolig rundt reiseregningene. Så jeg tror at alt er i orden i Sametinget nå, humrer Olli.