- De som hadde det verst i tiden de måtte bo på skoleinternat, var de som ikke hadde slekt og familie i samme skole, sier Sørbye, som til daglig jobber ved familieavdelingen i BUP- Karasjok.
De fleste barna måtte bortsendes til internat fra 7-års alderen, da det ikke fantes skoleinternat i nærmiljøet.
- Enkelte barn fikk psykiske lidelser og fikk varige mén etter at de ble utsatt for overgrep, både fra staben og fra andre barn, forteller Sørbye.
- En del av fornorskningspolitikken
Overlgen og psykiateren, som har jobbet mye med internatbarnas sak, forteller videre at en rekke personer sier at de føler seg usikre på om de kan stole på noen fra den erfaringen de har hatt gjennom mange år, og med å være overlatt til seg selv.
- Dette var en del av en fornorskningspolitikk hvor en hel barnegenerasjon skulle oppdras til å bli norske. Man valgte å fjerne dem fra sin identitet i form av lokalsamfunnet og familien, sier Sørbye.
- Borte fra foreldrene i ett år
- Det groveste jeg tror barna var borti, i tillegg til overgrepene, var at de måtte være borte fra foreldrene sine i opptil et halvt år, eller enda verre, i ett år. Dette er snakk om barn i 7-årsalderen.
Overlege og psykiater, Øystein Sørbye, var også tilstede under møtet mellom en av de tidligere internatbarna og Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
Tidligere i denne uka møtte en av internatbarna Ivar Utsi statsråden i forbindelse med kravet om erstatning.
