Hopp til innhold

Internasjonale matjournalister i Kautokeino: – Har aldri sett noe lignende før

Matjournalister fra store utenlandske medier som The Guardian, Time, Newsweek og Le Figaro er i Kautokeino nå for å lære om rein og arktiske matretter. Urfolksstudenter fra syv ulike reindriftsfolk laget sine tradisjonelle matretter av rein til dem, og det ble tatt godt imot av journalistene.

Internasjonale matjournalister i Kautokeino

Student Ellen Sara Eira Buljo viser de internasjonale matjournalistene hvordan man lager tradisjonell samisk mat, hun koker blant annet kjever av rein og margebein.

Foto: Åse Pulk/NRK

Totalt 35 urfolksstudenter fra syv ulike reindriftsfolk i Mongolia, russiske Sibir og Kolahalvøya, Finland, Sverige og Norge (Dukha, Even, Evenki, Dolgan, Chukchi, Nenets og Sámi) er nå samlet i Samisk høgskole i Kautokeino.

Evenkene lager pølse, av luftrøret til reinen fylt med kjøtt og muskler fra hodet til reinen
Foto: Åse Pulk/NRK

Dokumenterer tradisjonell kunnskap

Arktisk råd prosjekt Nomadic Herders koordinert av International Centre for Reindeer Husbandry i samarbeid med University of the Arctic har rekruttert disse studentene til Samisk høgskole, og tilbyr et kurs om dokumentasjon av tradisjonell kunnskap knyttet til endringer i det biologiske mangfoldet.

I dag var urfolksstudentene opptatt med å lage mat til en slags minimatfestival senere på dagen, hvor alle skal presentere sine tradisjonelle matretter av rein. Alt av reinen brukes, ikke bare kjøttet.

– De bruker alt av reinen, også tarmer, blod, lever, hjerne, nyrer, hjerte og hodet. I Norge kastes mye av dette, og brukes ikke lenger som mat, forteller styreleder i International Centre for Reindeer Husbandry, Inger Anita Smuk.

Svetlana Korjakina

Svetlana Korjakina fra even-folket i Yakutia i Russland tar ut hinnen som er inni neseborene til reinen. Den spises rå.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Vi spiser nesten alt rått

Svetlana Korjakina fra even-folket i Yakutia i Russland er en av dem som jobber på kjøkkenet i Samisk videregående- og reindriftsskole. Hun tar ut hinnen som er inni neseborene til reinen. Den skal spises rå.

– Nesten alt av reinen spiser vi rått, forteller hun.

Hun har i tillegg laget leverpannekaker, som er stekt og lagt lag på lag med rå leverpannekakedeig mellom lagene og oppå. Hun kutter også opp luftrøret til reinen, som også spises rå.

I lavvoen holder evenk-studentene fra Russland og dukha-studentene fra Mongolia på å steke tradisjonell mat. Evenkene lager blant annet kapka, som er en pølse, hvor luftrøret til reinen er fylt med kjøtt, fett og muskler fra hodet til reinen. Den stekes på bål.

Inni glørne steker dukha-studentene hunguun, som er brød med blant annet reinmelk.

Áslat Holmberg

Áslat Holmberg

Foto: Åse Pulk/NRK

Bruker det som ofte kastes i dag

Áslat Holmberg er en av de samiske studentene på kurset. De holder på å koke kjever, tunger, øyer og blodpølser.

– Hovedtanken bak det vi lager er at vi skal bruke det av reinen som ofte kastes i dag. Tunger kastes ikke, men hodet, kjeven og klauven brukes ikke ofte i dag.

Holmberg synes det er spennende å lære om tradisjonell kunnskap.

– Her er åtte ulike folk som alle lager sine tradisjonelle matretter, her er det mye kunnskap som ikke finnes overalt, sier Holmberg, som ser fram til å smake all den tradisjonelle maten som blir laget i dag. Han vil også smake på den rå maten, selv om det ikke er noe han er vant til.

– Jeg liker veldig godt tanken om å bruke alt som kan spises av et dyr. Det er det som er tradisjonen også i Sápmi, selv om det er i ferd med å forsvinne. Mye som kan brukes går til spille i dag. Vi tenker at det er mye man ikke kan spise av reinen, men her ser vi at man kan bruke også luftrøret som mat.

Stephan Fiskers fra den danske kokkeskole

Stephan Fiskers (til venstre) fra den danske kokkeskole synes det er spennende å se hvordan hele reinen brukes til mat.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Spennende å se hva man kan få ut av et dyr

I tillegg til urfolksstudentene er det også kommet kokkestudenter fra Danmark for å lære om rein. Stephan Fiskers synes det er spennende å se hvordan hele reinen brukes til mat.

– Jeg har smakt på reinnesebor, og det har jeg aldri gjort før i mitt liv. Det er veldig annerledes, men også veldig spennende å se hva man kan få ut av et dyr. Det blir ingenting til overs fra dyret, og det kan jeg like.

Han ser på hvordan urfolkene tilbereder maten, og serverer mye av maten rå.

– Det er litt grenseoverskridende, men det er også spennende. Reinen er så sunn, den har ikke sykdommer, og temperaturen gjør at det heller ikke er plass for bakterier å utvikle seg. Det er spennende at det ikke er så mye som skal til før man endrer oppfatning av hva som er sunt og usunt, og hva som kan spises og ikke spises.

Han vil i framtiden tenke mer over hva man kan bruke av dyr på andre kreative måter.

– Jeg håper også at jeg kan lage mat av reinsdyr.

– Får man kjøpe reinkjøtt i Danmark?

– Ikke i en butikk i hvert fall, kun i restauranter. Det er slett ikke noe vi er oppmerksom på i Danmark, sier Fiskers, som likevel ikke synes reinkjøtt er helt fremmed, fordi det minner litt om viltkjøtt de har i Danmark, kronhjort og dådyr.

The Guardian journalist Susan Smillie

The Guardian journalist Susan Smillie

Foto: Åse Pulk/NRK

– Vil vite hvor maten kommer fra

Åtte internasjonale matjournalister er også kommet til Kautokeino, hvor de skal lære mer om reinkjøtt og arktiske matretter. De dro direkte til vidda og en reinflokk, hvor de blant annet fikk være med på slakting.

Den engelske avisa The Guardian er representert ved journalist Susan Smillie. Hun synes det er en fantastisk opplevelse å være i Kautokeino.

– Det har vært fantastisk. Interessant og informativt. I går var vi på tundraen på siida-besøk og vi var der over natta. Vi fikk opplevd mye. Vi var ganske heldig i morges, vi fikk se når reindriftsutøvene startet vårflyttingen av flokken. Det er en opplevelse jeg vil huske.

Smillie synes at folk er blitt mer og mer interessert i hvor maten kommer fra, og det er en av grunnene til hun er i Kautokeino for å lage sak om rein.

– I tillegg er folk veldig interessert i nordisk matkultur. Det er veldig mange dyr vi ikke kjenner så godt til. I England kjenner ikke folk så godt til rein. De assosierer rein med Bambi og jul. Det er bra å utvide horisontene litt, sier Smillie.

Freelancejournalist Bernd Hauser

Freelancejournalist Bernd Hauser

Foto: Åse Pulk/NRK

Har aldri sett noe lignende før

Journalisten Bernd Hauser er freelancer, og er i Kautokeino sammen med en fotograf. Han vil tilby saken de lager fra Kautokeino til forskjellige magasiner og aviser i Tyskland. Han er overveldet over opplevelsen ved å være så langt nord.

– Det er virkelig fantastisk å være her, en stor opplevelse for meg. Jeg har aldri vært så høyt oppe før. Vi har akkurat vært og sett på hvordan reineiere arbeider, og vi har slaktet en rein. Jeg bor i København og har aldri sett noe lignende før, sier Hauser.

Hauser arbeider også mye i Afrika. I januar var han i Etiopia og skrev om tørken de har der nå.

– Nomadene lider veldig under tørken. De har tapt deres dyr fordi de ikke har vann og gress. Det som er interessant er at man kan sammenlikne nomader i Afrika med nomader her oppe. De har til felles blant annet at dyrene er det viktigste for dem. De passer godt på dem og har en kultur og filosofi rundt dyrene.

– En super opplevelse å smake reinkjøtt

Hauser hadde ikke smakt reinkjøtt før han kom til Kautokeino, og likte røkt kjøtt veldig godt.

– I morges spiste vi røkt reinkjøtt med tyttebær ute på tundraen, og det smakte helt fantastisk. Det er første gang jeg har smakt reinkjøtt, fordi man ikke får det i Danmark eller Tyskland. Det var en super opplevelse. Det smakte riktig godt, og jeg kan godt forestille meg at det ville være en stor suksess hvis det kunne eksporteres dit.

Han kom til Kautokeino for å skrive om samisk matkultur, men nå har han lyst til å skrive om hele den samiske kulturen.

– Ideen er å skrive om matkultur her oppe, men jeg kommer nok også til å skrive litt om den samiske kulturen og det økonomiske levesett her oppe.

– Veldig godt

På minimatfestivalen fikk de internasjonale matjournalistene presentert de ulike reinrettene, og de får også smakt på maten urfolksstudentene har laget. Bernd Hauser likte bowl dumping som dukhaene laget, hvor man har kjøtt i en kopp og dekker koppen med deig.

– Den smakte kraftfullt, som en riktig god buljong. Veldig godt. Men barbequesticken, med lever og kjøtt, var ikke helt min smak. Det var for mye lever.

Susan Smillie smakte leverpannekaken som evenene hadde laget og likte den.

– Det er veldig godt. Velsmakende.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi