Hopp til innhold

– Vi må ta vare på Moder Jord

Bolivias president, Evo Morales, og sametingsrådet har i et lukket møte tidligere i dag blitt enige om å samarbeide for å redde naturen.

Bolivias president i Karasjok

Evo Morales mener det er viktig å ta vare på naturen
Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Vi har bestemt oss for å samarbeide for Moder Jord og menneskeheten, sa president Morales som besøkte Sametinget tidligere i dag.

Morales understreket i sametingets plenumssal motsetningen mellom hvordan urfolks respektfulle forvaltning av ressursene og hvordan vestlig styresett ødelegger naturen.

– Vi kan ikke leve uten Moder Jord, fordi hun er hellig. Vi kan ikke bare forsvare urfolksrettigheter, men også rettighetene til planeten vår, påpekte president Morales.

HØR: President Evo Morales

LES: Det første presidentbesøket noensinne



Naturen som hjertesak

Mange hørte budskapet til Evo Morales

Mange hadde kommet for å høre på budskapet til Bolivias president, Evo Morales.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Morales, som er det eneste statsoverhodet i verden med urfolksbakgrunn, mener at urfolk har forståelse for naturen og vet å sette den foran alt.

Sametingspresident, Egil Olli, er klar over at dette er noe Morales virkelig brenner for.

– I møtet som vi hadde med president Morales så lovte vi å se på deklarasjonen som han har lagt frem. Det er viktig for oss å se hvordan vi kan jobbe for å bevare naturen.

Videre påpeker Olli at Sametinget mener at naturen er viktig for alle urfolk i verden.

– Naturen er også grunnlaget for mange av de næringene som vi har her nord, og derfor skal vi jobbe alt vi kan for å bevare den. Jeg mener at den samiske befolkningen har vært flink å ta vare på naturen.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.