Hopp til innhold

Færre innbyggere i samtlige samiske kommuner

Tall for det første kvartalet i 2014 viser at innbyggertallet synker i de samiske kommunene – utenom i to av dem.

Karasjok og Tysfjord 2014

Tall fra SSB viser at i Karasjok og Tysfjord flytter det flere inn enn det som flytter ut. For de andre samiske kommunene er trenden motsatt.

Foto: Simon Piera Paulsen/Elvi Rosita Norvang / NRK

Statistisk sentralbyrå har undersøkt flyttemønsteret for Norge så langt i 2014. Tallene for 1. kvartal viser at kun i to kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk er det befolkningsvekst – det vil si flere som flytter inn enn det som flytter ut.

Disse kommunene er Karasjok i Finnmark, og Tysfjord i Nordland. Med henholdsvis 13 og 12 i nettoinnflytting.

I de resterende flytter flere ut av kommunen enn inn.

En positiv trend i Tysfjord

Tysfjordordfører Tor Asgeir Johansen sier det er en positiv trend i kommunen hans, blant annet ved at næringslivet går bra.

– Det er en del oppdrett her, og noen bedrifter der folk begynner å bli eldre, som trenger nytt mannskap inn. Det kommer en del yngre utflyttede Tysfjæringer tilbake igjen, og begynner å etablere seg. Det er en positiv trend i kommunen nå, forteller Johansen.

Har tilrettelagt for befolkningen

Tilrettelegging for nye boliger, idrettshall, og skoleopprustning er noe av det kommunen har gjort for å bidra til innflyttingen.

– Det virker som at det slår positivt inn.

Han tror at oppskriften for å få en positiv nettoinnflytting er å sørge for at de tingene som kommunen har ansvaret for, som skole, barnehage, og fritidsanlegg, er på plass.

Trenden ser ut til å holde seg for resten av året tror Tysfjords ordfører.

Innflytting i samiske kommuner 1. kvartal 2014

Kommune

Innbyggertall

Utflytting

Prosent

Nettoinnflytting

Karasjok

2712

23

0,8

13

Tysfjord

2009

19

0,9

12

Porsanger

3954

38

1

-1

Nesseby

914

13

0,8

-1

Snåsa

2153

17

0,8

-4

Tana

2873

36

0,8

-8

Kåfjord

2204

24

1,1

-8

Røyrvik

489

11

2,3

-8

Lavangen

1004

11

1,1

-9

Kautokeino

2918

32

1,1

-16

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat