– Dette er svært alvorlig og veldig trist.
Slik forklarer Svein Atle Somby, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Karasjok, tallene som NRK presenterer for han mandag ettermiddag.
De går ut på at omtrent 20 prosent av innbyggerne i Karasjok ser på det som usannsynlig at de bor i kommunen fem år frem i tid. Brorparten av disse er under 39 år.
Les også: Ordfører vil ta imot syriske flyktninger – kommunestyret nekter
Det er Sentio som i en undersøkelse for NRK har funnet ut at innbyggerne i Karasjok har lavest bostedslojalitet i hele Finnmark, med et standardisert snitt på 74. Kort forklart betyr det at andre kommuner med langt over 80 utklasserer Karasjok i kampen om kommunetilhørighet og fremtidsutsikter.
Les også: Kautokeino vurderer sammenslåing med Karasjok
– Barnefamilier topper statistikken
Somby peker på én spesifikk gruppe når det gjelder hva slags type innbyggere det er som velger å flytte.
– Barnefamilier, helt klart. Jeg hører i bygda at det er mange som planlegger å flytte, og det er akkurat de det er snakk om.
– Hvorfor tror du det er slik?
– Det kan være mange faktorer som gjør at folk flytter, men jeg tror at tilbudet til barna ikke er godt nok. Jeg ser i mediene at foreldrene er fortvilet over barnas skoletilbud. Det er viktig at man kartlegger hvorfor så mange vurderer å flytte fra bygda vår.
– Kan du utdype det?
– Foreldrene får ikke svar på henvendelser, ting generelt fungerer ikke slik det skal. At elever har ufaglærte vikarer over lang tid når faglærer er borte.
Les flere nyheter fra NRK Sápmi her
Til sammenligning forøvrig: I både Kautokeino, Porsanger, Tana, Sør-Varanger og Nesseby var prosentandelen som svarte at det er svært usannsynlig at de bor i kommunen fremover, mellom seks og åtte prosent. Det betyr at dobbelt så mange ønsker å flytte fra Karasjok som fra nabokommunene.
Fakta, ikke hypoteser
Somby stiller til valg i år, i likhet med sittende ordfører Anne Toril Eriksen Balto i Senterpartiet. Skal vi tro meningsmålingene er begge favoritter til å ikle seg tittelen som Karasjoks nye ordfører. Somby fikk 20,2 prosent av stemmene fra de spurte, og Balto fikk 24,5.
Balto er av en litt annen oppfatning enn Somby hva gjelder den lave bostedslojaliteten til Karasjok:
– Noe av dette handler nok om trivsel i kommunen, samtidig ser vi jo at det er en trend i hele Finnmark at folk flytter.
Balto peker på at den ekstra barnetrygden man tidligere fikk når man var bosatt i fylket, var en motivasjon for barnefamilier å bo her. Nå er den borte, og det kan føre til at flere velger å flytte vekk.
– Vi er i gang med å kartlegge hvorfor folk flytter via et bolystprosjekt vi har gående.
– Så du er kjent med at innbyggertallet i Karasjok går feil vei?
– Ja, og vi kommer til å sette igang tiltak når det gjelder det. Men først må vi få svar på hvorfor de flytter. Det får vi i september.
På spørsmål om hvilke tiltak det er snakk om, forteller Eriksen Balto at de ennå ikke er bestemt. Først må årsaken til utflyttingen komme på bordet.
– Jeg ønsker å jobbe utifra fakta, ikke hypoteser om hvorfor noen flytter og noen blir.
– Svein Somby mener trivsel i kommunen har noe å gjøre med at folk forsvinner. Hva tenker du om det?
– Vi har mange fritisaktiviteter i kommunen og mange tilflyttere som lar seg begeistre over hvor mye aktiviteter som finnes i Karasjok. Jeg tror det handler om å inkludere dem mer i hverdagen. Det å ta imot andre kulturer er viktig.
– Mener du da at Karasjok er et lukka samfunn?
– Vi er jo på en måte det. Trivsel handler mye om inkludering. Vi må bli flinkere til å ta imot andre mennesker og kulturer og det er ikke ene og alene en kommunal oppgave. Det gjelder alle.