Hopp til innhold

Inger måtte flytte for å sikre barnas språk

For 11 år siden begynte Inger Marit Eira-Åhréns sønn på Røyrvik skole, men familien følte at de måtte flytte kort tid etterpå.

Dame ser inn i kamera og smiler

ANSVAR: Inger Marit Eira-Åhrén er forbauset over at Røyrvik ikke klarer å gi det samisktilbudet de har krav på. Hun savner at kommunene i samisk språkforvaltningsområde følger opp ansvaret de har for samiskundervisning.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

Tidligere denne uken fortalte NRK Sápmi historien om seks år gamle Leah, som ikke får muligheten til å snakke samisk på skolen, selv om hun bor i en samisk kommune. Da Inger Marit Eira-Åhrén leste saken ble hun sjokkert.

– Ingenting har forandret seg. Vi opplevde akkurat det samme for 11 år siden. Jeg trodde at ting hadde endret seg i Røyrvik, spesielt etter at kommunen ble en samisk språkforvaltningskommune, sier hun.

Hans Oskar Devik

IKKE ENIG: Ordfører i Røyrvik kommune Hans Oskar Devik er ikke enig med Eira-Åhrén. Han mener de har forbedret samisktilbudet i skolen.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

Ordføreren i Røyrvik Hans Oskar Devik er ikke enig med Eira-Åhréns påstand. Han mener at skolen har forandret seg på 11 år.

– Jeg føler at vi har gjort mange grep etter den tiden. Vi har blitt samisk forvaltningskommune og vi har fått midler til å gi det samiskspråklige tilbudet som kreves, men nå er vi i en uheldig posisjon etter at vår samiske medarbeider sluttet, sier han.

Ikke godt nok

For 11 år siden begynte Inger Marit Eira-Åhréns eldste sønn på Røyrvik skole.

Han fikk i likhet med Leah samiskundervisning via Skype. Dette tilbudet var ikke Inger Marit og mannen fornøyd med.

– Vi ble lovet en samisklærer, men da skolen startet fikk vi beskjed om at han skulle lære samisk via fjernundervisning. Det tilbudet var kjempe dårlig.

Eira-Åhrén forklarer at seksåringen ble sittende for det meste alene uten assistent. Fjernundervisnings utstyr fungerte dårlig. Ofte fungerte det ikke i det hele tatt.

Røyrvik oppvekstsenter

OPPVEKSTSENTER: Røyrvik skole er omdøpt til Røyrvik Oppvekstsenter etter at grunnskolen og barnehagen ble flyttet til det samme bygget.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

Det gikk ikke lang tid før Eira-Åhrén merket at språket og motivasjonen til sønnen skrantet.

– Han lærte jo ingenting og til slutt spurte han oss om hva han skulle med samisken, sier hun.

Samisken var ikke til nytte

I tillegg til dette forklarer Eira-Åhrén at samiskundervisningen ble lagt opp til samme tidspunkt som gym- og svømmetimene. Det er lite motiverende for en seksåring å sitte alene på samiskundervisning, mens de andre har gymnastikk.

– Til slutt spurte sønnen vår om å få slutte med samiskundervisningen, sier hun.

Da hun tok opp dette med skolen, fikk hun et overraskende svar.

– Samisktimene var satt opp slik at han ikke skulle gå glipp av de andre fagene sa de i skolen. Mitt inntrykk var at de ikke anså verdien med samisk undervisning.

Skolevegg

INGEN SAMISKSPRÅKLIG PERSONELL: På skoleveggen i Røyrvik Oppvekstsenter er det samiske språket synlig, men innenfor er det ingen samiskspråklig personell.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

En helt annen gutt

Til slutt så ikke Inger Marit og hennes mann annen utvei enn å flytte.

– Da sønnen gikk på sameskolen i Snåsa på vinterhalvåret, merket vi at han ble en helt annen gutt. Da han sa at han ikke ville tilbake til Røyrvik skole, bestemte vi oss å flytte han på sameskolen på heltid, sier hun.

Etter hvert flyttet også hele familien til Snåsa og det angrer de ikke på. De føler at barna har fått vokse opp i et større samisk miljø og har utviklet språket slik som de ønsker.

Ønsker samarbeid mellom kommunene

Ordføreren i Røyrvik Hans Oskar Devik har vært i kontakt med Linda og familien til Leah, og forklarer at de nå jobber sammen for å finne en permanent løsning.

Han understreker at det er viktig for de samiske kommunene å samarbeide om undervisningstilbudet i samisk.

– Det er kjempeviktig at samiske kommuner har god dialog og at det ikke blir kamp om tjenestene fordi vi er sårbare. For å lykkes i å gi et godt nok tilbud, så må vi jobbe i lag, sier han.

Korte nyheter

  • Dáhttu kártejuvvot makkár eanadárbbut bohtet dálkkádatrievdama geažil

    Sámediggi váillaha analysaid ja kártema das makkár dárbbut šaddet eatnamiidda dálkkádatrievdamiid geažil.

    Nu daddjo áššečilgehusas dálkkádatrievdamiid áššái maid Sámediggi gieđahallá dievasčoahkkimis boahtte vahkus.

    Daddjo maiddái ahte ferte dárkilit guorahallat mo dálkkádatrievdamat ja doaimmat daid hárrái, čuhcet sámeriektái.

    Nu gáibida Sámediggi ahte sámiid vuoigatvuođat vuhtii váldojit boahtteáiggi dálkkádatbarggus, árvaluvvo áššečilgehusas.

    Støre + Muotka Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • Luvvet sámediggeáirrasin

    Sandra Marja West, Gáissi válgabires Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddas, luvvejuvvo sámediggeáirrasin go lea šaddan polithkalaš ráđđeaddin sámediggeráđđái.

    Vidar Andersen gorgŋe bistevaš áirrasin Sandra Márjá West sadjái.

    Dán árvala Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddi dievasčoahkkimii.

    Sandra Marja West lytter under sametingsdebatt
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK
  • Biednadåhpe Elim la 100 jage

    Les på norsk.

    Biednadåhpe Elim Ájluovtan Hábmera suohkanin tsieggiduváj ja rabáduváj jagen 1923 nissunmisjåvnnålihtudisás Kvinnelige Misjonsarbeidere (KMA). Sij dåjmadin institusjåvnåv "Fredly" Ájlátten dallusj Divtasvuona suohkanin.

    Biednadåhpe tsieggiduváj Ájluovta lahka gånnå KMA máhtij ulmutjijt tjoahkkit almulattjat, ja aj barggat evangelakbargujn sierraláhkáj mánájda.

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- ja Lulle-Vuonan Øyvind Fonn subtsas dát la biednagoahte mav Sámemisjåvnnå åstij jagen 1935 gå joarkkin misjåvnnådåjmajt ja institusjåvnåjt Divtasvuonan. Dálla doajmmá biednadåhpe dagu dábálasj rijkkabiednadåhpe gånnå sárnnediddje guossidi. Gávnnuji moattelágásj misjåvnå ma aneduvvi biednadåbev.

    – Gávnajma, gå Divtasvuonajn bargajma, tsieggidum la jagen 1923, ja navti l aj tsiekkadus tjuohte jage vuoras. Ja juogu dal bájkálasj doarjjaaddne dav ásadi jali márjju Sámemisjåvnnå ávvudallamav ásat dán tjavtja birán ja ávvudalli viesso l juo tjuohte jage, javllá Fonn.

    40 jage dás åvddål vuobddin Sámemisjåvnnå tsiekkadusájt Fredly gånnå åvddåla institusjåvnåv dåjmadin, ja uddni dåssju Elimav dåjmadi.

    Gulldala ienebuv Vuona Sámemisjåvnå dåjmaj birra Divtasvuonan dánna.

    Bedehuset Elim er eid av Norsk Samemisjon. Elim er 100 år i 2023.
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK