Tidligere denne uken fortalte NRK Sápmi historien om seks år gamle Leah, som ikke får muligheten til å snakke samisk på skolen, selv om hun bor i en samisk kommune. Da Inger Marit Eira-Åhrén leste saken ble hun sjokkert.
– Ingenting har forandret seg. Vi opplevde akkurat det samme for 11 år siden. Jeg trodde at ting hadde endret seg i Røyrvik, spesielt etter at kommunen ble en samisk språkforvaltningskommune, sier hun.
IKKE ENIG: Ordfører i Røyrvik kommune Hans Oskar Devik er ikke enig med Eira-Åhrén. Han mener de har forbedret samisktilbudet i skolen.
Foto: Biret Ravdna Eira / NRKOrdføreren i Røyrvik Hans Oskar Devik er ikke enig med Eira-Åhréns påstand. Han mener at skolen har forandret seg på 11 år.
– Jeg føler at vi har gjort mange grep etter den tiden. Vi har blitt samisk forvaltningskommune og vi har fått midler til å gi det samiskspråklige tilbudet som kreves, men nå er vi i en uheldig posisjon etter at vår samiske medarbeider sluttet, sier han.
Ikke godt nok
For 11 år siden begynte Inger Marit Eira-Åhréns eldste sønn på Røyrvik skole.
Han fikk i likhet med Leah samiskundervisning via Skype. Dette tilbudet var ikke Inger Marit og mannen fornøyd med.
– Vi ble lovet en samisklærer, men da skolen startet fikk vi beskjed om at han skulle lære samisk via fjernundervisning. Det tilbudet var kjempe dårlig.
Eira-Åhrén forklarer at seksåringen ble sittende for det meste alene uten assistent. Fjernundervisnings utstyr fungerte dårlig. Ofte fungerte det ikke i det hele tatt.
OPPVEKSTSENTER: Røyrvik skole er omdøpt til Røyrvik Oppvekstsenter etter at grunnskolen og barnehagen ble flyttet til det samme bygget.
Foto: Biret Ravdna Eira / NRKDet gikk ikke lang tid før Eira-Åhrén merket at språket og motivasjonen til sønnen skrantet.
– Han lærte jo ingenting og til slutt spurte han oss om hva han skulle med samisken, sier hun.
Samisken var ikke til nytte
I tillegg til dette forklarer Eira-Åhrén at samiskundervisningen ble lagt opp til samme tidspunkt som gym- og svømmetimene. Det er lite motiverende for en seksåring å sitte alene på samiskundervisning, mens de andre har gymnastikk.
– Til slutt spurte sønnen vår om å få slutte med samiskundervisningen, sier hun.
Da hun tok opp dette med skolen, fikk hun et overraskende svar.
– Samisktimene var satt opp slik at han ikke skulle gå glipp av de andre fagene sa de i skolen. Mitt inntrykk var at de ikke anså verdien med samisk undervisning.
INGEN SAMISKSPRÅKLIG PERSONELL: På skoleveggen i Røyrvik Oppvekstsenter er det samiske språket synlig, men innenfor er det ingen samiskspråklig personell.
Foto: Biret Ravdna Eira / NRKEn helt annen gutt
Til slutt så ikke Inger Marit og hennes mann annen utvei enn å flytte.
– Da sønnen gikk på sameskolen i Snåsa på vinterhalvåret, merket vi at han ble en helt annen gutt. Da han sa at han ikke ville tilbake til Røyrvik skole, bestemte vi oss å flytte han på sameskolen på heltid, sier hun.
Etter hvert flyttet også hele familien til Snåsa og det angrer de ikke på. De føler at barna har fått vokse opp i et større samisk miljø og har utviklet språket slik som de ønsker.
Ønsker samarbeid mellom kommunene
Ordføreren i Røyrvik Hans Oskar Devik har vært i kontakt med Linda og familien til Leah, og forklarer at de nå jobber sammen for å finne en permanent løsning.
Han understreker at det er viktig for de samiske kommunene å samarbeide om undervisningstilbudet i samisk.
– Det er kjempeviktig at samiske kommuner har god dialog og at det ikke blir kamp om tjenestene fordi vi er sårbare. For å lykkes i å gi et godt nok tilbud, så må vi jobbe i lag, sier han.