Hopp til innhold

Ingen vil ta samisk lærerutdanning

Lærerutdanning med samisk som masterfag ble ingen suksess for UiT. Universitetet har ikke hatt en eneste søker hittil.

Universitetet i Tromsø

De arktiske universitetet har ikke lykkes med lærerutdanning på samisk.

Foto: NRK

– Nei, dessverre så har vi ikke hatt søkere til studiet, selv om vi har markedsført det, sier dekan på fakultetet for humanoria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Sonni Olsen til Altaposten.

På spørsmål om tilbudet er markedsført godt nok, svarer Olsen at de markedsfører etter alle kunstens regler.

– Både gjennom studenter, skolebesøk, utdanningsmesser, gjennom nettsteder og sosiale medier. Når det gjelder å ta i bruk de samiske studentene vi har, kan man nesten si at vi driver overforbruk på dem.

Undervisningen på kurset var ment å være på norsk og engelsk, med samisk som 2. språk. Olsen tror årsaken til at de ikke har fått noen søkere på studiet ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet kan være at de som allerede prater samisk, ønsker å studere ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

– Nettopp derfor har vi ønske om å samarbeide med høgskolen om en desentralisert løsning. Det beste for universitet ville vært å kunne tilby begge deler, både samisk som 1.språk og som 2. språk, avslutter Olsen til Altaposten.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK