Hopp til innhold

Ingen vet ennå når en ny lov kan brukes: – Skremmende

En ny lov om elektronisk merking av 200 000 reinsdyr i Norge skaper full forvirring.

Ellinor Marita Jåma

VANSKELIG: Ellinor Marita Jåma er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Foto: Irjan Balto / NRK

– Jeg tror ikke stortingspolitikerne som var med på å vedta loven, egentlig vet hva de har vedtatt, sier Ellinor Marita Jåma (39) til NRK.

Hun er leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) hvor landets reindriftsutøvere er med. NRL har siden forslaget om individmerking av rein, gått i mot.

– Det er ganske skremmende at man bare gjennomfører noe uten å ha utredet hva dette går ut på, sier Jåma.

Torsdag vedtok Stortinget med 89 mot 80 stemmer endring i reindriftsloven .

Nå merker reindriftssamene hvert eneste dyr med øresnitt med kniv. Etter lovendringen skal dyrene i framtida også ha et annet individmerke.

Her dreier det seg om elektroniske ID-merker. Innsetting av datachip i reinens øre er en av mulighetene.

Tvang eller frivillig?

Når og hvordan den nye formen for reinmerking skal settes i gang, er det i dag ingen som kan svare på.

Stortingsflertallet mener Landbruksdepartementet (LMD) må bruke tid på å prøve ut ulike alternativer og metoder i tett dialog med reindrifta.

Merking av rein på tradisjonell måte med øresnitt

ØRESNITT: Alle reineiere har sitt personlige merke som blir skåret inn i dyrets ører.

Foto: Hans Børge Hartvigsen / NRK

En egen forskrift skal etter hvert gi alle svarene og de beste løsningene. Fagdirektør Morten Floor i LMD sier det er departementet som skal lage forskriften.

– Det er en god vei fram til vi begynner med forskriftsarbeidet, sier han til NRK.

Dermed er det foreløpig ikke mulig å si når den nye loven skal iverksettes. Hvordan dette skal skje er det også full forvirring om.

I LMDs egne dokumenter heter det:

«...en innfasing av elektroniske id-merker kan skje gradvis, i første omgang basert på frivillighet og med mål om å høste erfaringer og informasjon før man avgjør hvordan obligatorisk individmerking skal skje.»

Fagdirektør Floor kan ikke si når bestemmelsen om bruk av individmerker kan iverksettes.

– Det er ønskelig at næringen er med i arbeidet med å vurdere ulike løsninger i oppfølgingen av det politiske vedtaket som nå er fattet, sier han.

Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad (KrF) bekrefter at de skal bruke lang tid på arbeidet med forskriften.

– Jeg ser at det er mange utfordringer som kolliderer og som skaper konflikter. Derfor skal vi få til dette i felleskap slik at det skapes forståelse og tillit, sier hun til NRK.

Ministeren opplyser også at innføringen av individmerking skal skje gradvis fra område til område.

Olaug V. Bollestad

MØTER REINEIERE: Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad er på Sommarøy i Troms denne helgen hvor Norske Reindriftssamers Landsforbund har landsmøte.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Uholdbart

NRL-leder Ellinor Marita Jåma bruker ordet «generøst» når hun kommenterer Stortingets ønske om dialog med reindriftsnæringen.

Samtidig understreker hun at NRL må vurdere grundig hvordan dialogen skal skje.

– Stortingsflertallet har satt oss i en fryktelig krevende situasjon. De ønsker oss med på dialog om noe vi absolutt ikke ønsker. Det er helt uholdbart å gjennomføre en ny lov uten utredninger i forkant. Man har for lite kunnskap, sier Jåma.

Landbruksministeren avviser at det ikke er gjort undersøkelser og vurderinger før lovendringen ble fattet.

Bollestad peker også på matsikkerheten i forbindelse med innføringen av individmerking.

– Vi har et stort fokus på mattrygghet. Derfor må reinsdyrene merkes for at kjøttet skal kunne selges. Det er ikke bare norske lover som krever dette, men også internasjonale lover, sier hun til NRK.

Når forskriften om individmerking av rein er klar fra LMD, skal både NRL og Sametinget få si sin mening.

I dette arbeidet vil ulike sider ved individmerkingen vurderes nøye, slik at man finner løsninger som praktisk sett er hensiktsmessige og dyrevelferdsmessig forsvarlig.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK