Hopp til innhold

Samisk teater på stedet hvil

– Hvis sametingsrådet får bestemme, så vil Beaivváš Sámi Teáhter ikke få utviklingsmuligheter neste år. Helt forferdelig, mener teatersjef Haukur J. Gunnarsson.

Beaivváš Sámi Teater 1852-oppsetningen
Foto: Marit Anna Evanger

GULDAL: - Dušše moalut Beaivváš Sámi Teáhterii

Beaivváš Sámi Teáhter har søkt om en økning på 8,6 millioner kroner for neste år. Men Sametingsrådet foreslår kun 407.000 kroner, noe som kun er 2,7 prosent økning i forhold til årets bevilgning.


– I realiteten er dette null økning, mener Gunnarsson.

Flere teaterforestillinger

Haukur J. Gunnarsson

Teatersjef Haukur J. Gunnarsson

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Beaivváš Sámi Teáhter har store ambisjoner til neste.
– Vi ønsker å gjennomføre mange prosjekter. Men forslaget fra sametingsrådet betyr at vi må operere på samme nivå som i dag, sier Gunnarsson.


Innenfor nåværende budsjettramme klarer Beaivváš å produsere tre nye teaterforestillinger i året. Dersom søknaden om 8,6 millioner i økt bevilgning blir vedtatt, ville aktivitetsnivået ha økt til fem nye produksjoner i året.


– På denne måten kan teateret også garantere minst én produksjon for barn og unge i året, lover Gunnarsson.

– Kulturambassadør

Beaivváš Sámi Našunála Teahtera logo
Foto: Beaivváš Sámi Našunála Teahter

Beaivváš ønsker å inkludere lulesamiske, sørsamiske og østsamiske områder i større grad enn det som hittil har vært mulig.


– I tillegg er det viktig å gjennomføre gjestespill i Oslo med alle teaterets produksjoner, og to gjestespill i året i Stockholm og Helsingfors. Beaivváš har også en viktig rolle som kulturambassadør utenfor de samiske kjerneområdene. Vi anser det derfor som viktig å reise på én internasjonal turne i året, delfinansiert ved ekstra støtte, heter det i søknaden om økt bevilgning fra Beaivváš.

Ingen utviklingsmuligheter


De ønsker å satse på ny samisk dramatikk, med tre bestillingsverk fra samiske dramatikere. Videre ønsker de å gi kompetanseheving for teatrets ansatte, samt å rekruttere samisk språklige skuespillere.


– Vårt ønske er å gjøre det samiske nasjonalteateret mer synlig og dermed bli en naturlig og viktig del av kulturbildet for den samiske befolkningen. Sametingsrådets skuffer derfor veldig mye når de i realiteten foreslår null økning for oss. Dette gir ingen utviklingsmuligheter, sier styreleder Magnhild Mathisen.

– Lite motiverende


Forslaget fra sametingsrådet skal behandles av Plan- og finanskomiteen i morn. Komiteen vil legge frem sin innstilling for plenum som skal ha samling første uka i desember.


Beaivváš har som formål å rekruttere unge skuespillere til teateret.
– Jeg var veldig motivert til dette. Men nå må jeg kanskje finne meg noe annet å gjøre, fortviler Ingá Márjá Sarre.

Hun er nettopp ferdig med sin teateropplæring, og har jobbet som prosjektmedarbeider i Beaivváš.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK