– Det er vanskelige temaer

– Vi vil gå inn i forhandlingene med optimisme og ønske om enighet, sier Mirja Kurkinen, regjeringsråd i det finske justisministeriet.

– Tror du at de nordiske myndighetene kan bli enige om en felles samekonvensjon?

– Det er vanskelig å svare på det for det avhenger jo av konvensjonens innhold. I Finland har vi gjennom det siste tiåret forsøkt å komme nærmere en del av disse spørsmålene, uten å ha lyktes, sier Kurkinen til NRK Sámi Radio.

• HØR: Finlands regjeringsråd Mirja Kurkinen

Problematisk

Et av de temaene som vil være problematiske for både Finland og Sverige i de kommende forhandlingene mellom de tre nordiske landene, er samiske vann- og landrettigheter.

– Det er en konstatering at jord og landrettigheter, samt rettigheter knyttet til reindrift, er vanskelige spørsmål i Finland. Det er de samme temaene som har vanskeliggjort arbeidet med ILO-konvensjonen, sier regjeringsråd i det finske justisministeriet, Mirja Kurkinen.

• Les også: – Hun må ha misforstått

– Er Finland nærmere en ILO-ratifisering i dag?

– Det er et helt annet spørsmål som ikke er knyttet til den nordiske samekonvensjonen, svarer regjeringsrådet.

Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 i 1990 - verken Sverige eller Finland har ratifisert konvensjonen som har som hovedprinsipp at urfolk og stammefolk i selvstendige stater har rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og at myndighetene har en plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Les hele ILO-konvensjonen her .

Pågått siden 1986

Ønsket om en felles nordisk samekonvensjon, med det formålet å bevare og styrke rettighetene til samene som urfolk med særlig vekt på språk, kultur, livsgrunnlag og samfunn, ble fremmet allerede i 1986 under Samekonferansen.

Det ble senere fulgt opp av Samekonferansen i 1992 for så og bli tatt opp på et fellesmøte mellom samerettskomiteene i Finland, Sverige og Norge. I 1995 ble det så avgjort på et møte der de nordiske sameministerne deltok, at arbeidet med en slik felles samisk konvensjon skulle begynne.

• Les også: Vil prioritere samekonvensjonen
• Les også: – Vedta Nordisk samekonvensjon

Ingen store forhåpninger

Utkastet til den nordiske samekonvensjonen ble overlevert den norske, svenske og finske regjering i 2005. To år etter ble det bestemt at de ulike landene skulle gjøre de videre avklaringene i forhold til nasjonal rett.

Siden da har ting stått på stillstand og de aller fleste tror ikke ennå at en felles konvensjon er innen rekkevidde.

• Les også: Sverige klar for forhandlinger

– Språk, kultur og utdanningsspørsmål vil man nok lett klare å bli enige om. Vann- og landrettighetene er det verre med. Jeg har ikke store forhåpninger om at konvensjonen blir klar med det første, sier den finske sametingspresidenten Klemetti Nääkkalajärvi.

• Les også: Samekonvensjonen forsinkes
• Les også: - Få som jobber med samiske saker
• Les også: Finland skuffer presidenten

– Vil ta tid

Også den norske regjeringens statssekretær for same- og minoritetssaker uttaler seg forsiktig i spørsmål om en felles nordisk samekonvensjon kan dras i land.

– Vi vet jo ved å se på tidligere forhandlingsprosesser knyttet til urfolks rettigheter, at slike prosesser vil ta tid. Jeg er glad for at vi nå kan komme videre med arbeidet, men det er ikke dermed sagt at man blir enige om konvensjonen, sier Raimo Valle.

• GULDAL: Norgga sámeministtára staðaèálli Raimo Valle

Samenes stemme skal bli hørt

En stund var det usikkert om den finske offisielle forhandlingsdelegasjonen kom til å inkludere det finske sametinget, men nå har justisministeriet i landet lovet at samenes stemme skal bli hørt og tatt hensyn til.

– Vi har fått klare signaler på at vi vil ha en sterk posisjon i forhandlingene, sier den finske sametingspresidenten Klemetti Nääkkalajärvi.

• GULDAL: Suoma sámedikkipresideanta Klemetti Näkkalajärvi

Gir håp

Selv om man regner med at det vil bli noen tøffe runder i forhandlingene vedrørende samenes landrettigheter, tror den finske sametingspresidenten at man likevel kan forbedre situasjonen til mange finske samer.

– Forhandlingene gir håp om at man kan komme videre, at man kan komme flere skritt nærmere en felles nordisk samekonvensjon i framtiden, sier Nääkkalajärvi.