Hopp til innhold

Ingen samisk utredning

Alta kommune har ikke startet noen utredninger om å bli med i samisk språkforvaltningsområde.

Fylkestingsrepresentant Laila Davidsen, FrP
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I neste uke møtes ordfører Laila Davidsen (H) i Alta og den øvrige politiske ledelsen med Alta sameforening, til samtaler om samiske saker, skriver Altaposten.

Sameforeningen har bedt om dette møtet og de er ikke i tvil om at det ikke vil koste så mye om Alta blir med i Samisk språkforvaltningsområde.

– Det blir ekstra kostnader

Davidsen mener det vil bli ekstra kostnader om kommunen blir med i ordningen, det har hun sett fra andre kommuner, skriver Altaposten.

Laila Davidsen tror ikke kommunen får dekket alle merkostnadene som en slik ordning innebærer, når man skal gi kunne få svar på samisk fra alle organer.

– Vi har jo problemer i dag med å få nok samisklærere, om problemer med å rekruttere folk med samisk kompetanse.

Har avventet Tromsø

Saken er ikke behandlet i kommunestyret, selv om lederen i Alta Arbeiderparti, Steinar Karlstrøm, sier til Altaposten at lokallaget har lagt frem saken for rådmannen, men man har ventet på utredningen om saken fra Tromsø.

– Nå må vi vurdere om saken bør fremmes på nytt, om ikke posisjonsgruppen tar opp saken, sier han til avisen.

Møtes om saken

Leder i Alta Sameforening, John Harald Skum, har fulgt debatten i Tromsø og forstår ikke at en sak om samisk språkforvaltning kan bli så opphetet.

– Jeg kjenner meg ikke igjen fra den debatten i Tromsø, sier Skum til Altaposten, og sier at de norsktalende ikke vil merke til noe om samisktalende får svar på samisk, om de henvender seg til kommunen på samisk.

John Harald Skum mener man i Alta er vant til debatt om samiske spørsmål, som da det ble vedtatt skilting på samisk i 2004, men den debatten gikk rolig for seg.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.