Hopp til innhold

Ingen i Karasjok kommune vil snakke om de forsvunnede Utøya-millionene

Kun ordføreren i Karasjok vil prate om de to Utøya-millionene som er borte. Administrasjonsledelsen gjør seg utilgjengelige, eller ønsker ikke å kommentere.

Utøya etter 22.juli

Ingen av de i kommunen som søkte om midler til Utøya-ofrene i Karasjok, ønsker å prate med NRK.

Foto: BENDIKSBY, TERJE / SCANPIX

NRK har sjekket hvem som hadde med søknadene om Utøya-midler å gjøre. Ingen av de som underskrev brevene, ønsker å snakke med NRK.

Forrige uke ble det kjent at over to millioner kroner som skulle gått til Utøya-ungdom fra Karasjok, ikke er brukt på det de skal. Ingen vil svare på hvor de øremerkede kronene er forsvunnet. Ingen vil svare på hvorfor de ikke ble brukt på ungdommene. Ingen i administrasjonen vil heller svare på hva som skjer videre.

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto kommenterte forrige uke til NRK at hun er glad for at rapporten fra kontrollutvalget ble kjent.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto, vil ikke snakke om skyldspørsmål.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Vi må få ryddet opp i dette, sa hun.

Denne uken erkjente hun ovenfor NRK at kommunen har mange manglende forhold innen helse og omsorg.

– Noe må gjøres innen helse, det har vi sagt hele veien, og det har fylkesmannen flere ganger påpekt.

Forhistorien til Karasjoks Utøya-millioner er slik:

Kommunen har over tre år mottatt 2,55 millioner kroner i øremerkede midler. De skulle gå til psykososiale tilbud til Utøya-berørte ungdom. I NRKs Brennpunkt-dokumentar fra i fjor kom det frem at mange kommuner i Norge ikke har brukt pengene slik de var tiltenkt. Karasjok iblant dem. Da dokumentaren ble kjent, ba Eriksen Balto rådmannen om en rapport med regnskap på hva pengene er brukt på. Det fikk hun.

– Etter dokumentaren ble det laget en rapport hvor rådmannen hadde listet opp utgiftsposter, sier ordføreren.

Problemet var bare at ungdommen og foreldrene ikke kjente seg igjen i utgiftene rådmannen listet opp at de hadde hatt i forbindelse med psykososiale tilbud. I regnskapet var det ført opp utgifter for over 2,6 millioner kroner.

Dermed ble kontrollutvalget blandet inn.

Her kan du se Brennpunkt-dokumentaren «Sårene etter Utøya».

Elfrid Boine sier at hun ikke ønsker å kommentere noe etter forrige ukes pressekonferanse:

Intervju med Rådmann Elfrid Boine i Karasjok kommune om Utøya-midler. Kontrollutvalget i Karasjok har kommet frem til at kommunen kun har brukt 417.000 av de over 2,5 millioner kronene de fikk til Utøya-ofrene.

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, ønsker ikke å kommentere hvor pengene har havnet hen.

Vil ikke legge skyld

Ordføreren kaller spriket mellom rådmannens rapport og kontrollutvalgets granskning for grovt.

– Her er det store avvik, det er alvorlig. Det viser at vi ikke har gode nok systemer.

– Men dette har vel ikke bare med kommunens sviktende systemer å gjøre? To millioner kroner er borte.

– Jeg skal ikke forskuttere på forhånd hva sluttresultatet blir før kontrollutvalget og kommunestyret har endelig behandlet saken.

Rådmann Elfrid Boine sier til NRK at hun prater med pressen førstkommende tirsdag, når rapporten tas opp i kontrollutvalget. Først da kommer hun til å kommentere på vegne av administrasjonen. Da har det gått 13 dager siden rapporten ble kjent.

Stine Marie Høgden og Tuva Svendsen.

Hverken Stine Marie Høgden eller Tuva Svendsen har fått den hjelpen de har krav på av Karasjok kommune. De var to av totalt 12 ungdommer fra Karasjok som var på Utøya.

Foto: Trygve Hongset / NRK

Anne Toril Eriksen Balto understreker at politikere ikke skal røre ved øremerkede midler som kommer inn til kommunen, eller som de søker på. Foreløpig ønsker hun ikke å fordele skyld, eller kommentere rundt hvem det er som har "rotet bort" to millioner kroner. Hun vil heller ikke svare på om hun selv tar skyld som øverste leder i kommunen.

– Det er de som søker om pengene i Karasjok kommune, som i utgangspunktet har ansvar for at de blir brukt på det de skal.

– Hvem var det i Karasjok som søkte om penger?

– Det var Karasjok kommune. Etter dokumentene kan jeg se at det har vært ulike saksbehandler, blant annet helse- og omsorgssjefen og rådmannen.

Les om Stine og Tuva som var på Utøya den 22. juli 2011, men som aldri fikk den hjelpen de hadde krav på fra Karasjok kommune.

Ingen vil kommentere

NRK har fått innsyn i søknader fra Karasjok kommune som ble sendt til Fylkesmannen i 2011 og 2013. I 2011 har Hilda Vuolab som tidligere rådmann og Lisbeth Faltin som organisasjonssjef skrevet under. I 2013 signerte Lisbeth Faltin som rådmann og Randi Johansen Paltto som helse- og omsorgssjef. I begge søknadene ble det listet opp hva pengene planlegges brukt til.

De siste dagene har NRK gjentatte ganger forsøkt å ringe til samtlige tre:

  • Lisbeth Faltin svarer ikke på to ulike jobbtelefoner og én privattelefon, ei heller sms. Hun sitter nå som organisasjonssjef i kommunen.
  • Hilda Vuolab svarer på sms at det er kommunen som må kommentere. Hun er ikke lenger tilknyttet Karasjok kommune.
  • Randi Johansen Paltto svarte omsider på en sms at rådmannen, Elfrid Boine, kommenterer. Det gjør hun altså foreløpig ikke.
Faltin, Paltto og Vuolab

Lisbeth Faltin signerte søknader både i 2011 og 2013, henholdsvis som organisasjonssjef og rådmann. Randi Johansen Paltto undertegnet en søknad om penger som helse- og omsorgssjef i 2013. Hilda Vuolab var rådmann i Karasjok i 2011 da kommunen søkte om øremerkede midler til Utøya-ofrene.

Foto: NRK

I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert april 2013, står det at departementet er gjort kjent med at flere kommuner har satt ubrukte tildelte penger på fond. Det bes også om at fylkesmannen sørger for at pengene går direkte til psykososiale oppfølging, og ikke havner på fond.

Det blir også understreket at ubrukte penger skal føres tilbake.

Brev fra helse og omsorgsdepartementet

I dette brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 24. april 2013, understreker de at ubrukte midler skal føres tilbake, og at penger ikke skal settes på fond.

Fylkesmann i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, vil ikke svare for kommunen på hvor pengene har havnet og om det feilaktige regnskapet kan karakteriseres som juks. Han poengterer likevel at han tror de er brukt til vanlig drift.

– Her har kommunen sviktet.

Dermed er det fortsatt uvisst hva som faktisk har skjedd internt i Karasjok kommune. Mange spørsmål henger fortsatt i lufta: Hvem har hatt i oppgave å bruke pengene på øremerkede formål? Hva har pengene blitt brukt på? Hvorfor vil ingen utover ordføreren svare NRK om tingenes tilstand?

I kommunestyremøtet i dag blir det avgjort om kommunen skal bruke penger fra fond til Utøya-ofrene. Anne Toril Eriksen Balto forteller til NRK at de har penger på disposisjonsfond som er ment til uforutsette hendelser.

– Ungdommene må nå få hjelp der de bor. Vi har et ansvar for å sørge for det.

– Er det godt nok? Disse pengene skulle vært brukt på ungdommene for flere år siden.

– Nei, det er selvfølgelig ikke godt nok, og det beklager jeg. Nå skal vi forsøke å rette opp i det, og de vil nok fremdeles ha behov for oppfølging av Karasjok kommune. Derfor må vi fortsatt gi den hjelpen de har behov for, avslutter Eriksen Balto.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset