Hopp til innhold

Ingen flertall for tjæresand-nekt

Stortingsflertallet stemte imot forslag om å trekke Statoil ut av tjæresandvirksomhet i Canada. Ansvarlig statsråd mener Statoil er sitt ansvar bevisst.

Stortinget klar til votering.

Stortinget voterer over tjæresandsaken.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg mener jo at Statoil er et av de få store energiselskapene i verden som er tydelig på hvordan de agerer miljø- og klimamessig, om selskapets ambisjoner og hvordan de vil nå målene, det er jeg veldig glad for sier Olje- og energiminister, Tord Lien.

Han mener at det er Statoil selv som skal avgjøre hvorvidt de bør være involvert i tjæresandvirksomhet eller ei.

Det var Rasmus Hansson som på vegne av Miljøpartiet De Grønne ba Stortinget vedta at Statoil må trekke seg ut av tjæresandvirksomhet i Canada. Han viste til at det er betydelige utslipp av klimagasser under produksjonen, og at denne typen oljeutvinning har store konsekvenser for naturen.

Skitten oljevirksomhet

I motsetning til Tord Lien var de fleste av debattantene i Stortingssalen enige med Hansson i at det i grunnen ville vært best dersom Statoil trakk seg fra denne virksomheten, men stortingsflertallet ville ikke instruere Statoil i denne saken.

– Fra Arbeiderpartiets side mener vi at dette ikke er en sak som skal behandles gjennom et representantforslag, men at dette bør debatteres i en større sammenheng når vi behandler eierskapsmeldingen, sier Anna Ljunggren (Ap), som er medlem i Energi- og miljøkomiteen.

De som voterte mot forslaget fra Hansson og dermed utgjorde stortingsflertalllet, var Fremskrittspartiet, Høyre , Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Retningslinjer for alle

Regjeringen har startet arbeidet med en ny eierskapsmelding til Stortinget og den skal etter planen legges fram i løpet av første halvår i 2014.

Ap og Sp fremmet et forslag om at Stortinget ber regjeringen i behandlingen av eierskapsmeldingen gå igjennom de ulike statlige selskapers klimaprofil, og i den forbindelse klargjøre behovene for strengere miljø- og klimakrav.

Dette forlaget fikk heller ikke flertall, da Venstre og Kristelig folkeparti ikke støttet forslaget, selv om de i prinsippet mener at en slik vurdering av statlige selskapers klimaprofil er viktig. De viste til at de er bundet gjennom avtalen med regjeringspartiene.

De fleste av debattantene forutsatte likevel at denne saken kommer til å bli bredt debattert i stortinget og at de da kunne skjerpe kravene til selskapene.

Hansson er i tvil om de store partiene virkelig er villige til å skjerpe kravene.

– Når den eierskapsdebatten kommer i Stortinget om ikke så lenge, så får vi se hva klimasnakket til Ap, Sp, Høyre og Frp er verdt denne gangen, tidligere har den iallfall ikke vært verdt mye, sier Hansson.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK