Hopp til innhold

Ingen feil avdekket

Styret ved Samisk høgskole i Kautokeino retter sterk kritikk mot gjennomføringen av Kolaprosjektet, men en ekstern granskning har ikke avdekket noen feil.

Diehtosiida - Samisk høgskole i Kautokeino
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tove Bull

Tove Bull, representant i styret til Samisk høgskole.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Av rapporten kommer det frem at man ikke kan bevise noe fusk, men den meste av den 45 sider lange rapporten er unntatt offentligheten. Et enstemmig styr kritiserer prosjektstyringen.

Representant i styret, Tove Bull, sier at det som er aller viktigst å få frem er at det ikke ble avdekket noe korrupsjon.

– Det er heller dårlig prosjektstyring som er kritikkverdig, sier Bull.

Tung sak

Samisk høgskole skulle etter planen etablere et språk- og kompetansesenter på Kola. Det ble bevilget nærmere en halv million kroner, men kompetansesenteret uteble. Ifølge informasjon fra styret er bruken av 11000,- udokumentert. Høgskolen har tilbakebetalt disse pengene

– Der har vært en tung sak. Særlig nå man må tenke på hvordan saken påvirker skolens omdømme. Styret har gjort sitt for å rette opp i saken, sier Tove Bull.

Inger Marie Gaup Eira, pro-rektor ved Samisk høgskole i Kautokeino

Inger Marie Gaup Eira, prorektor ved Samisk høgskole

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK SAPMI

Prorektor ved høgskolen, Inger Marie Gaup Eira, sier at det har vært en komplisert og vanskelig sak.

– Vi har gransket mye. Det positive er at vi har lært mye av dette, sier hun

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.