Hopp til innhold

Ingen avgjørelse i Nussir-saken i år

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Repparfjord

Miljødirektoratet kommer ikke til å avgjøre Nussir ASAs utslippssøknad i år, slik som planlagt.

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Avgjøres første kvartal 2015

Harald Sørby

– Vår avgjørelse i saken vil først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

– Det stemmer at vi har bedt Nussir om å teste modellen for strømforholdene nær bunnen i deponiområdet. Vår avgjørelse i saken vil nå først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Han antyder at Miljødirektoratet avgjør utslippssønaden i løpet av første kvartal i 2015.

Når NRK Sápmi ber adminstrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt om å kommentere utsettelsen, svarer han følgende:

– Det er viktigst at prosessen er solid og ryddig gjennomført.

Det er andre gang Miljødirektoratet ber gruveselskapet validere strømsimuleringene som ble brukt for å estimere konsekvensene gruveavfallet vil få for den nasjonale laksefjorden. Akvaplan-niva gjorde strømmodelleringen på gruveselskapets vegne.

Modellen uegnet for fjorden

Havforskningsinstituttet har lenge rettet skarp kritikk mot strømmodelleringen som ble benyttet i gruveselskapets konsekvensutredning. De mener at modelleringen som ble brukt ikke egnet seg for de sammensatte strømforholdene i Repparfjord.

Modelleringen danner grunnlaget for utslippssøknaden og for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners vedtak om å regulere Repparfjord til sjødeponi for gruveavfall.

Må validere sammenheng

Men Akvaplan-niva har tidligere hevdet at strømmodelleringen som ble brukt er tilstrekkelig.

I høst slaktet også Det norske Veritas og SINTEF strømmodelleringen. Kritikken medførte at Nussir måtte validere strømmodellen som ble brukt. Miljødirektoratet var ikke fornøyd med svaret, og ba i begynnelsen av desember om at strømforholdene langs bunnen må sees på om igjen. De ønsker å se hvor god sammenhengen er mellom modellen og de observerte verdier i området der hvor sjødeponiet er planlagt i Repparfjord.

Havforskningsinstituttet mener at Akvaplan-nivas modell ikke inkluderer de nødvendige drivkrefter for strøm i fjorder.

Avfallet som Nussir vil slippe ut i fjorden inneholder en rekke tungmetaller, blant dem kobber, som er akutt toksisk for fisk.

– Utilstrekkelig

– Beskrivelsen av randverdier og drivkrefter for å gjenskape en realistisk strøm i fjorden er ikke tilstrekkelig. Repparfjorden har, som nord-norske fjorder generelt, en god vannutveksling med kystvannet. Når dette elementet ikke er med i strømmodellen er vi i sterk tvil om strømmen var godt nok beskrevet når den senere ble brukt til partikkelspredning, sier Lars Asplin, fysisk oseanograf ved Havforskningsinstituttet.

Har brukt tredjepartsvurderinger

Han opplyser at Miljødirektoratet ikke har bedt Havforskningsinstituttet om å vurdere de pålagte valideringen gruvseselskapet har måttet gjøre i etterkant av konsekvensutredningen.

Dette bekrefter også Miljødirektoratets seksjonsleder.

– Så langt har Miljødirektoratet benyttet Sintef og DNV GL for en gjennomgang av strømningsforholdene. Dette har blant annet vært med bakgrunn i kommentarer fra Havforskningsinstituttet, sier Sørby.

Havforskningsinstituttet mener at den første pålagte valideringen gruveselskapet har gjort av modellen bekrefter at modelleringen ikke har vært god nok.

– For oss kommer ikke akkurat det som noen overraskelse, med bakgrunn i de manglene i modellen som vi har påpekt, sier Asplin.

– Uheldig praksis

Oseanografen er betenkt over den eksisterende praksis rundt gruveselskapenes konsekvensutredninger.

– I og med at det er gruveselskapet som bestiller og får gjennomført dette arbeidet, er praksisen uheldig. Erfaringen fra de senere årene er at gruveutredninger holder enten svak faglig standard, eller at antagelsene som ligger til grunn for vitenskapelige utredninger er dreid så langt i retning av oppdragsgiverens interesser at arbeidet framstår altfor snevert, uten å favne alle mulige scenarier. Dette gir absolutt ikke grunnlag for å lage "verdens beste miljømessige gruveforvaltning".

Etterlyser minimumskrav

Asplin etterlyser faste minimumskrav og rammebetingelser fra myndighetens side på hva en konsekvensutredning skal inneholde, og understreker at Havforskningsinstiuttet gjerne bidrar med å utarbeide dette.

Seksjonssjef Sørby i Miljødirektoratet sier at konsekvensutredningene i planfasen i utgangspunktet er et kommunalt ansvar.

– Miljødirektoratet har sammen med Direktoratet for Mineralforvaltning startet et arbeide for å komme fram til hva som skal til i denne type saker slik at virksomheter som får utarbeidet en konsekvenutredning har nødvendig veiledning på hva som forventes av kunnskap og informasjon, sier Sørby.

Han påpeker at tiltakshaveren nok alltid vil ansvaret for å utarbeide grunnlaget for selve konsekvensutredningen.

– Myndighetene vil ikke styre hvem tiltakshaver benytter for å få fram nødvendig kunnskap. Veiledning om hvordan dette bør gjøres er en annen sak, og det arbeider vi som sagt med, skriver Sørby i en e-post.

Har allerede mottatt svaret

Han opplyser at Miljødirektoratet har mottatt gruveselskapets nye valideringen av modellen som ble brukt for å simulere bunnforholdene i Repparfjorden.

– Vi har nettopp fått svaret Nussir, men har ennå ikke rukket å gå inn i det, så vi kan ikke kommentere det nå.

Vil ikke svare på kritikken

Seniorrådgiver i Akvaplan-niva, Guttorm Chirstensen, vil ikke svare på kritikken som er fremkommet mot strømsimuleringene som de har gjort for Nussir. Han vil heller ikke svare på om det er gjort nye målinger av strømforholdene i fjorden.

– Vi har sendt en rekke notater til Miljødirektoratet, og disse kan kan fås ved henvendelse dit, skriver han i en e-post tl NRK Sápmi.

– Ubetydelig påvirkning

I den nye valideringen av strømforholdene langs bunnen i fjorden skriver Akvaplan niva at resultatet fra de tidligere modellerte simuleringene langs bunnen i fjorden er for lave i forhold til de nye simuleringene som er gjort. Akvaplan niva konkluderer likevel med at de nye, simulerte bunnhastighetene vil ha en ubetydelig påvirkning på deponiet. De mener også at strømmen i indre Repparfjord som regel ikke vil være sterk nok til virvle opp gruveavfallet når det har sedimentert seg på bunnen.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.