Hopp til innhold

Ber om samisk hjelp mot Statoil

– Statoil forurenser vårt område. Forurensningen er så stor at vi ikke lenger kan spise fisk fra elva, sier den canadiske indianerhøvdingen Francois Paulette, som i disse dager besøker samiske områder i Norge.

Francois Paulette

Høvding Francois Paulette fra Alberta, Canada, foreleser for et samisk og norsk publikum, i forbindelse med sitt Norgesbesøk.

Foto: Roger Manndal / Ođđasat/NRK

Han er høvding i den canadiske indianerstammen «Dene Suliné».

Francois Paulette besøker Sápmi i disse dager. Han er i samiske områder for å be om hjelp til å stoppe Statoils tjæresandvirksomhet i Canada.

– Jeg snakker til samene og andre som vil lytte, sier Paulette.

Paulette kommer fra Alberta i Canada hvor Statoil lager olje av tjæresand – en sterkt hevdet forurensende aktivitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statoils Leismer oljesandprosjekt

Statoils oljeutvinningsvirksomhet i Canada.

Foto: Statoil

– Vårt eget selskap er med på dette

Tore Johnsen

Sekretær i samisk kirkeråd, Tore Johnsen.

Foto: NRK

Saken bekymrer også samisk kirkeråd. Kirkerådets sekretær, Tore Johnsen, har engasjert seg sterkt i saken.

– Statoil – et oljeselskap eid av vår egen stat, er med på dette. Det er viktig at folk i Norge og Sápmi vet hva som skjer. De kan ikke lenger drikke vannet
fra elva eller spise fisken, sier kirkerådssekretær Johnsen.

– Krefttilfellene øker i vårt område, kan høvding Francois Paulette legge til.

– Statoil kan ikke lastes

Informasjonssjef i Statoil, Bård Glad Pedersen, har uttalt at Statoil ikke kan lastes for problemene som Francois Paulette forteller om.

Statoil mener Paulettes eksempler primært er knyttet til forurensning som følge av oljeutvinning gjennom gruvedrift.

– Vi er ikke involvert i gruvedrift, men utvinner ressursene gjennom brønner med utgangspunkt i tillatelse fra canadiske myndigheter og i tråd med deres krav. Vi er så skånsomme mot naturen som mulig, har Statoils informasjonssjef Glad Pedersen uttalt til VG (ekstern lenke).

Joikestøtte til Paulette

Francois Paulette besøkte Tromsø i går, og her ble han blant annet møtt med joik – av Sara Marielle Gaup fra gruppa Adjágas.

Hun anmoder også andre å vise solidaritet med kanadisk urfolk.

– Jeg ønsker at flere vil delta på dette. Alle former for støtte er viktig. Så mange samer og nordmenn som mulig må få vite hvordan områdene ødelegges, sier Gaup.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK