Hopp til innhold

Om noen år konkurrerer de kanskje på samisk

Tyrkiske Rabia og Bartu synger og leser dikt på norsk. Kanskje lærer de også å fremføre dette på samisk.

Premieutdeling Språk- og kulturfestivalen 2014

Premieutdeling under Språk- og kulturfestivalen 2014. Konferansierene i midten, Ismail Acar og Britt Hansen, med kofte fra Karasjok.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Oj , det blir ikke så lett, men samisk høres spennende ut, sier Rabia Sena Ertas, Hun har tyrkisk som morsmål og stråler om kapp med den blanke medaljen som henger rundt halsen.

Rabia kom på andreplass i kategorien norsk sang i årets Språk- og kulturfestival.

Rabia Sena Ertas.

Rabia Sena Ertas ble nummer to i kategorien norsk sang.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Barn fra forskjellige skoler og kulturskoler på Østlandet og Stavanger imponerte stort med sine språkferdigheter under festivalen, som nylig ble arrangert på Folketeateret i Oslo.

– Kanskje Kautokeino neste?

Festivalens grunnleggere har bakgrunn fra Tyrkia og Norge.

Ayse Karagul.

Ayse Karagul er pedagogisk ansvarlig for Språk- og kulturfestivalen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Konkurransedelen av festivalen går ut på at barn med norsk som morsmål utfordres til å synge eller lese dikt på tyrkisk, mens barn med tyrkisk som morsmål får kun delta på norsk.

Ayse Karagul, som er en av initiativtakerne og pedagogisk ansvarlig for Språk- og kulturfestivalen, sier de også tenker på å inkludere det samiske språket i festivalen, som jo er et av de offisielle språkene i Norge.

– Det er ikke umulig at vi kan legge en del av konkurransen til for eksempel Kautokeino, der barn som ikke har norsk eller samisk som morsmål konkurerrer i kategorien samisk sang , mens samisktalende barn da utfordres til å synge på tyrkisk, sier Karagul.

– Språk er kult

Rabia Sena Ertas, som ble nummer to i kategorien norsk sang, synes det er en spennende utfordring å opptre på et språk som ikke er ens morsmål.

Selv om hun også snakker mye norsk i hverdagen, kreves det at man fremfører sangen på perfekt norsk for å nå til topps.

– Det er artig og kult å lære et nytt språk for da vet man at man etterhvert kan snakke på mange språk.

– Hvordan tror du det ville vært å synge på samisk ?

– Det ville vært litt vanskelig, men de norske barna lærer jo å synge på tyrkisk, så da må jo vi tåle å synge på samisk, sier Rabia Sena Ertas.

– Må øve masse

Bartu Beyaz.

Bartu Beyaz leste diktet «Dagen i dag».

Foto: Mette Ballovara / NRK

Bartu Beyaz, som også har tyrkisk som morsmål, imponerte alle med diktet «Dagen i dag» , som han leste på norsk med stor innlevelse.

Denne innsatsen førte til topp-plassering i kategorien norsk dikt. Bartu legger ikke skjul på at det er ganske hardt arbeide å framføre et dikt foran et stort publikum.

– Det var mine lærere som hjalp til med å velge diktet og så måtte jeg pugge hardt for å lære meg det utenat , sier Bartu.

Selv er han imponert over de med norsk som morsmål som sang på tyrkisk.

– Jeg synes de er ganske flinke når de greier å lære seg tyrkisk så bra at de kan synge det på en scene, sier Bartu.

– Tror du det er vanskelig å lære tyrkisk?

– Ikke når man først kan det, sier Bartu smilende.

Bunad og tyrkisk sang

Språk- og kulturfestivalen har til nå vært arrangert i tre byer i Norge, nemlig Stavanger, Oslo og Drammen.

Mathilde Bjørnseth

Mathilde Bjørnseth kunne godt tenke seg å lære å synge på samisk. Dette er en god måte å lære om andre kulturer på, mener hun.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I Stavanger var Mathilde Bjørnseth blant de tre beste i kategorien tyrkisk sang, og fikk overrakt premien på festivalen i Oslo.

Hun hadde øvd i godt og vel et halvt år på sangen som hun fremfører på tyrkisk.

– Jeg synes at det er veldig kjekt å lære nye språk, selv om det er veldig vanskelig også, men jeg har fått god hjelp og veiledning undervegs, sier Mathilde.

– Er det litt rart å stå på scenen med bunad og synge på klingende tyrkisk?

– Jeg synes at det er litt kjekt å sette de to sammen, - bunad og tyrkisk, det er kjekt å ha med både det tyrkiske og det norske på en gang, sier hun.

– Kjekt med samisk

Mathilde blir overrasket når hun hører at festivalens arrangører har tanker om at samisk sang og dikt med tiden kan bli nye kategorier i festivalens språkkonkurranse.

– Det høres kjekt ut, og det kunne jeg godt tenke meg å være med på, utbryter hun.

Mathilde mener at det samiske absolutt hører hjemme i denne konkurransen fordi den samiske kulturen også er en del av den norske kulturarven

Ingá Márjá Sarre og Sofie Mathisen.

Det vanket varm applaus til Ingá Márjá Sarre og Sofie Mathisen. De opptrådte med Mari Boines sang «Gula, gula» under Språk- og kulturfestivalen 2014 i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Viser kulturmangfoldet

Det er også blitt en tradisjon for Språk- og kulturfestivalen å vise mangfoldet av kulturer som finnes i Norge.

Barn, unge og voksne fra flere forskjellige land bidrar med kulturinnslag, og som oftest er det også muligheter for å smake på mat fra nærmest alle verdenshjørner.

På Youngstorget var det i år for første gang samisk informasjonsstand, og under forestillingen og premieutdelingen i Folketeateret fikk publikum også høre sang på samisk.

Elev ved Rødtvedt skole Sofie Mathisen opptrådte med en sang av Mari Boine sammen med den samiske kulturarbeideren og skuespilleren Ingá Márjá Sarre.

Sarre opptrådet også sammen med bandet Classified.

Sølvi Myrskog og Bibbi Balto.

Sølvi Myrskog og Bibbi Balto er begge fra Karasjok og bor i Oslo. Med egen lavvo på Youngstorget tok de seg av jobben med å spre mer informasjon om samer og samisk kultur i hovedstaden.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi