Hopp til innhold

Føler seg ikke som «herre i eget hus»

FeFo klarte ikke finne grunnlag i Finnmarksloven for å begrense utlendingers fiske i Finnmark. Nestlederen stemte mot en gammel regel – og nå sier han at makta likevel ikke ligger i Finnmark.

Hartvik Hansen og isfiske

I fjor ble utenlandske turistfiskere tatt i å fiske med levende agn. FeFo styret sa på tirsdag nei til fem km regelen som begrenset fiske fra utlandet. FeFo-styrets nestleder ønsker likevel at utlendingers fiske i innlands-Finnmark må begrenses. (Illustrasjonsbilde, innfelt Hartvik Hansen.)

Foto: Fotomontasje / Reuters/NRK

– Vi må få styre det her. Butikken i Finnmark. Vi ble jo lurt da til å si at «nå er vi herrer i eget hus», men det viser seg at er det sånn som de advokatene sier at vi ikke er herrer i eget hus, at vi likevel blir styrt fra departementene, så må vi endre på det, sier FeFos nestleder Hartvik Hansen i klartekst til NRK.

Han sikter til rapporten advokatfirmaet Hjort har utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Den konkluderer med at man i Finnmark ikke kan innføre en fem kilometersone for å begrense utenlandske turisters fiske.

En rapport ikke alle mener hadde trengt å konkludere med nei.

Dersom det virkelig er slik at man med Finnmarksloven ikke kan begrense fiske og bestemme i eget fylke, men at det er departementene som kommer med føringer, så betyr det dermed at man ikke har så mye bestemmelsesrett som man først antok, ifølge Hansen.

Talte kraftig for – stemte imot

Et enstemmig FeFo-styre sa på tirsdag nei til å gjeninnføre en regel som gjaldt fram til Finnmarkseiendommen fjernet den i 2007. Regelen ga adgang til utlendinger å fiske i en fem kilometers sone utenfor hovedvei i Finnmark, i motsetning til statsallmenninger lenger sør i landet, der kun personer som har vært bosatt i Norge i mer enn ett år har tilgang til fiske.

Nå er det stort sett fritt fram over hele Finnmark, så lenge det ikke er snakk om vassdrag med anadrome fiskeslag – som laks, sjøørret og sjørøye. Det begrenses til håndsnøre og stangfiske, men er ikke begrensning på antallet av disse fiskeredskapene som kan brukes.

Tidligere har Hansen talt varmt for å gjeninnføre denne regelen. I fjor sa han følgende til avisa Finnmark Dagblad: «– Men det viktigste er at vi begrenser trafikk fra Finland, og det gjør vi best ved å få tilbake 5 km-sonen. Hvis FeFo vil, kan de vedta dette. Finnmarksloven må gå foran EØS-avtalens krav om likhet for alle. sier Hansen.»

Hansen sitter nå selv i FeFo-styret, som styrets nestleder. Som representant for Sametinget fra partiet Árja.

Til tross for at han på styremøtet til FeFo på tirsdag også stemte for FeFo direktørens innstilling om å ikke gjeninnføre regelen, så sier han at han ikke har skiftet mening i saken.

– Nei det har jeg ikke, men denne innstillingen fra administrasjonen og direktøren betyr at man er på vei. Det vil si at man nå skal utrede muligheten for hvordan gjøre begrensninger, slik at man eventuelt ikke kommer i konflikt med EØS-regelverket, hvis det viser seg at EØS-regelverket kan stoppe oss, forteller Hansen.

Fortrenger lokale fiskere

Direktørens innstilling gikk ut på å utrede behov for begrensning i visse områder, der særlig Tana var tatt fram som område med stort press.

Hartvik Hansen forteller at i noen vann i Finnmark er det observert finlendere som under isfiske bruker flere titalls ispilker om vinteren, og dermed blir det dårlig med plass til de lokale. I disse vil Hansen at antall fiskere skal begrenses, så lokalbefolkningen får fortrinnsrett.

Samtidig så sier Hansen nå at han ser noen utfordringer ved den tidligere fem kilometers regelen som ikke var fordelaktige i hans syn. Nemlig det at det var svært begrenset garnfiske for lokalbefolkningen i vannene som var innenfor fem kilometers sonen.

– Om man ikke får fisket i disse vannene så kan det medføre at det blir for mye fisk i disse, sier FeFos nestleder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Innlandsfiske i Finnmark

Å høste av naturen er en viktig del av finnmarkingenes identitet. Mange er redd for at for mange utenlandske fiskere kan ødelegge fiskevannene på vidda. På bildet er det en feit ørret og røye tatt i Stabbursdalen.

Foto: Ole Jakob Vorraa / Samfoto

– Lovendring må til

Dersom man skal få innført fem kilometers regelen så må Finnmarksloven endres, sa FeFo styrets nyvalgte leder Marit Kirsten A. Gaup.
– Om det skal være mulig å gjeninnføre regelen så må fylket og Sametinget gjennomgå loven på nytt, og forsøke å endre den delen, slik at vi har mulighet til å gjeninnføre regelen, sa styrelederen til NRK på styremøtet.

Egil Olli

Tidligere satt Egil Olli i FeFo styret, han ville ha 5-km regelen videreført. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


I 2007 foreslo Sametingets representanter i FeFo, Egil Olli og Ranveig Nilssen, å videreføre fem kilometers regelen. De tre representantene fra Fylkestinget, styreleder Erling Fløtten, Inga Manndal og Tormod Bartholdsen, stemte imot Ollis og Nilssens forslag, og fem kilometers regelen falt bort.

Trusler om å kaste fylkestingets representanter i FeFo kom som følge av denne saken, ifølge Finnmarken.

Hartvik Hansen forteller at hans parti Árja jobber for å få til endringer som vil gi førsterett til innlandsfisket tilbake til finnmarkingene.

Kan begrense om nødvendig

I 2013 ble utenlandske fiskere tatt for ulovlig fiske med levende agn noe som kan bringe parasitter fra fremmede vassdrag. I tillegg reagerte mange på stort antall utenlandske fiskere som nærmest okkuperte vann på Finnmarksvidda.

  • Fefos regler om innlandsfiske for tilreisende finner du her


Direktørens innstilling fra 2007 sa at FeFo likevel kan begrense fisket dersom det er nødvendig:

«FeFo vil imidlertid følge situasjonen nøye med hensyn til ressurssituasjonen både når det gjelder småvilt og fisk og vil sette inn effektive tiltak dersom det er nødvendig. Tiltakene skal ta rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen og FeFo vil prioritere nærhet til ressursen. Aktuelle tiltak kan være begrensninger i antall tilgjengelige kort for ikke-finnmarkinger og kvote på uttak.»

Til dags dato, kommer det fram i fiskereglene, har ikke FeFo benyttet seg av muligheten til å begrense fisket i noen områder.

FeFo-styret

Dagens FeFo-styre består av: Marit Kirsten Anti Gaup (leder), Hartvik Andreas Hansen (nestleder) og Mathis Nilsen Eira fra Sametinget, og Raymond Robertsen, Bente Haug og Harald Larssen fra Fylkestinget. Bildet er fra FeFos styremøte 25. februar 2014 i Lakselv.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli