Hopp til innhold

Sjølaksefisket stoppes

Kilenot-fisket etter laks i sjøen stoppes i kveld. Bestemmelsen vekker ulike reaksjoner.

Kilenot

Illustrasjonsbilde av kilenotfiske etter laks som stoppes klokken 1800 i kveld.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

– Det har ikke så mye å si for sjølaksefiskerne, når det knapt finnes de som fisker med kilenot. Jeg vet ikke om en eneste i Tanafjorden, forteller Reidar Larsen som fisker laks i Tanafjorden.

Det er Miljødirektoratet som har bestemt å stenge fisket med kilenot i sjøen etter laks fra og med i dag kl 1800. Områdene det dreier seg om er Nordmøre, Trondheimsfjorden og Vest-Finnmark.

Føler seg oversett

Varanger-laksefisker John Georg Dikkanen har også trukket opp kilenoten sin, han mener direktoratet overser dem.
– De bryr seg ikke om oss. Aldri har direktoratet hørt våre meninger, mener Dikkanen.

Reidar Larsen, Vestertana

Sjølaksefisker Reidar Larsen mener det ikke vil ha noen innvirkning på fisket i Tanafjorden, siden svært få fisker med kilenot.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK


Også Sametingsråd Marianne Balto er forarget over vedtaket. Grunnen er at direktoratet ikke har konsultert med Sametinget, hvilket Balto sier de er forpliktet til.

– Det er jo svært alvorlig at de plutselig kommer med regler, uten at de som blir berørt av vedtaket er tatt med i beslutningen i det hele tatt, uttaler Balto.

Hun kaller det for ren neglisjering fra miljødirektoratet.

Laksefisket har vært svært dårlig

Miljødirektoratet kommer ikke til å trekke tilbake bestemmelsen, slik Sametinget har krevd. Antall mellom- og storlaks som har kommet inn til kysten har nemlig avtatt markant i juli, og forskere er bekymret for laksebestanden i Norge.

– Foreløpige vurderinger gjort av Norsk institutt for naturforskning tyder på at det er urovekkende lave fangster i enkelte elver på Nordmøre, i Trondheimsfjorden, Nord-Troms og Vest-Finnmark, sier seksjonsleder Heidi Hansen ved fiskeseksjonen i Miljødirektoratet.

Hun legger til at vedtaket er tatt for å kunne ivareta den samiske kulturutøvelsen både i sjø og i vassdrag.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.