Hopp til innhold

Ikke bestemt om funnene vil bli anmeldt

– Etter funn av ulovlig fangstredskap i Iešjohka er det usikkert om dette vil bli anmeldt, forteller direktør Hans-Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Iešjohka, Karasjok
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning Hans-Erik Varsi forteller at de nå arbeider med å kartlegge omfanget av denne fangstmetoden.

Hans Erik Varsi

Hans-Erik Varsi

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Elveoppsynet har hittil fjernet deler av strengen som er funnet i år. Nå undersøker vår arbeidsgruppe om det er flere kobberstrenger i elven, sier Varsi.

Det var fiskere som tipset elveoppsynet om funnet og det er ikke første gangen dette skjer. Varsi forteller at i fjor ble det også funnet kobberstreng i lakseelva Anárjohka, som grenser til både Karasjok og Utsjok i Finland.

Les også: Grovt fangstredskap i lakseelv

Laksefiskere reagerer på ulovlige fangstredskaper

Johan Anders Bær fra Karasjok er en av de lokale laksefiskerne som reagerer etter funn av kobberstrenger som er strukket over elva Iešjohka .
I går kom det frem at kobberstrenger medfører at laksen stopper nedenfor strengen på grunn av lyder som strengen gir.

Johan Anders Bær

Johan Anders Bær

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Dette er grov miljøkriminalitet

Stengingen forstyrrer laksen

Bær har fisket laks i Karasjok hver sommer i minst 35 år. Under årets laksesesong har han fått omtrent 50 laks og forteller at strengene kan forstyrre laksen.

– Strengene kan påvirke laksens atferd, men det betyr ikke at den nødvendigvis hindres. Selv om den stopper opp, så finnes det en mulighet at laksen kommer seg forbi kobberstrengen.

Han er klar på at slike fangstmetoder ikke kan aksepteres. Bær mener at Tanavassdragets fiskeforvaltning bør anmelde forholdet til politiet.

– Det blir nok vanskelig for politiet å oppklare denne saken etter en eventuell anmeldelse, særlig etter at store deler av strengene nå er fjernet av fiskeoppsynet.

For lite kontroller

I dag er det fire personer som skal kontrollere fisket i Karasjok området. Bær mener dette er altfor lite.

– Det blir en vanskelig å holde oppsyn når så få personer skal kontrollere et veldig stort område. Riktignok er det mange fiskere i Iešjohka og det er rart at man har klart å strekke kobberstrengene ubemerket.

Bæhr sier at elveoppsynet må jobbe mer aktivt for å forhindre at slike ulovlige fangstmetoder benyttes i fremtiden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK