Hopp til innhold

Ii šatta bággonjuovvan

Jovsset Ante Sara ja dat eará boazodoallit Fálá orohagas leat soahpan mot juogadit boazologu, ja nu orro ášši Jovsset Ante Sara ja stáhta gaskka čovdojuvvon.

Jovsset Ante Sara i Høyesterett

Jovsset Ánte Sara vuittii stáhta vuostá sihke diggegottis ja lágamánnerievttis, muhto vuoittahalai Alimusrievttis. Dál áiggui stáhta bákkuin njuovvat su bohccuid.

Foto: Mathis Eira / NRK

Nu boahtá ovdan preassadieđus maid Eanandoallodirektoráhtta lea odne sádden.

– Šiehtadusas daddjo ahte Jovsset Ante Sara galgá geahpedit ealu 75 heggii, mii lea dat gáibádus maid Boazodoallostivra ovdal lea buktán, lohká Eanandoallodirektoráhta boazodoalloossodaga direktevra Liv Berit Hætta NRK:i.

Son ii dáhto eambbo dadjat soahpamuša birra ja dadjá ahte dát lea priváhta soahpamuš boazodolliid gaskkas.

Bákkus ferten šiehtadit

Jovsset Ante Sara advokáhtta Trond Biti dadjá ahte dát šiehtadus daid eará boazodolliiguin lea dahkkon bákkuin.

– Duogážin dása lea ahte Jovsset Ante livččii sáhttán oalle stuora velggiid sisa šaddat jus stáhta livččii čađahan bággonjuovvama. Son fertii dahkat juoidá vai ii gártta dán dillái, lohká Biti.

Advokat Trond Biti og Jovsset Ante Sara i retten

Advokáhtta Trond Biti dadjá ahte lea ain eahpečielggas gos Jovsset Ante bohccot galget leat boahtteáiggis. Dá lea son govvejuvvon Jovsset Ante Sarain Alimusrievttis.

Foto: Liv Inger Somby

Jovsset Ante doalaha 75 heakka. Mot daid eará bohccuiguin mat sutnje gullet, maid daiguin áigu dahkat?

– Dat merke dáid bohccuid lagas olbmui, ja de ferte Jovsset Ante dán boazodoallojagi mielde árvvoštallat vejolašvuođaid ja ferte boahtte giđa mielde oaidnit makkár dilis lea dalle, lohká Biti.

Ohcame eará vejolašvuođaid

Ferte go son guođđit Fálá orohaga?

– Dan ferte áigi čájehit. Juste nu mot dál lea, de lea veadjemeahttun bargat dainna boazologuin mii sutnje lea biddjon dál. Sus lea ain ášši ON olmmošvuoigatvuođakomiteas, ja lea maid geahččamin eará vejolašvuođaid. Lea ain eahpečielggas gos bargá bohccuiguin boahtte áiggis.

Fálá orohaga ovdaolmmoš Aslak Ante Sara ii leat vuos kommenteren ášši.

Doarjjamarkeren

Beaska Niillas lea dál Fálesnuoris. Ihttin galge leat akšuvnnat bággonjuovvamiid vuostá. Dál eai šatta dat, baicce doarjjačájeheapmi Jovsset Ánte Sarai, dadjá Beaska.

Beaska Niillas utenfor lávvu hvor støtteaksjon for Jovsset Ánte Sara skulle være

Beaska Niillas

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Soahpamuš stáhta ja Jovsset Ánte Sara gaskka lea dušše gaskaboddosaš čoavddus, dadjá NSR stivralahttu Beaska Niillas. Danne bissot sii Fálesnuoris gos ihttin beaivit šaddá doarjjamarkeren.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK