Hopp til innhold

Identitet styrker kunsten

– I all kunst jeg lager så er jeg veldig opptatt av identitet. Både identitet i form av det stedbundne, men også identitet i form av å ta på seg kofta og vise hvem du er, sier billedkunstner Hanne Grethe Einarsen.

Hanne Grethe Einarsen

Billedkunstner Hanne Grethe Einarsen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Arbeidene er skapt de siste år innen teknikken grafikk og har tradisjonelle symboler som rein, rev og fugleliv i motivene. Hun former bildene etter historier hun blir fortalt og det hun opplever.

«KunStopp» er tittelen på utstillingen som hun har på Havøysund rådhus i Måsøy kommune.

Identiteten styrker henne

Det er ikke mange år siden Hanne Grethe fikk sin første kofte, men hun forteller at hun alltid har hatt den samiske identiteten med seg.

– Jeg har ikke språket, men nå har jeg heldigvis fått meg kofte og det gjør noe med meg. Det gjør at jeg blir sterkere og tryggere og det gjør, og så det at jeg blir sterkere og tryggere i uttrykkene mine, i kunsten min.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forsvinne

Ett av Hanne Grethes kunstverk. Maleriet «Forsvinne»

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Fugler ga inspirasjon

Kråkemalleri

Kråkemalleriet til Hanne Grethe.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Historien om samekoften, er nå et kunstverk. Den gir kunstneren både sterkere identitet og sterkere uttrykk i kunsten, sier Hanne Grete Einarsen, som først vil fortelle om kråkene i Snefjord.

– Tidlig i 2014 sto jeg på verkstedet mitt i Snefjord og så ut av vinduet, og så på kråkene som drev å styrte og herjet, slåss litt med hverandre og tok ting fra hverandre.

Hun fulgte disse kråkene i flere dager, og det ble til inspirasjon for kråkebildene hennes, som hun selv kaller dem.

Beholdt tilnavnet

Hanne Grethe forteller at hun har fått tilnavnet «Snefjordprinsessa», og at det var et tilnavn hun fikk rett etter at hun kom til Snefjord-

– Bakgrunnen for det navnet var et kunstprosjekt jeg hadde like etter at jeg kom til Snefjord, hvor jeg lagde en del forestillinger. Og derifra kom snefjordprinsessa. Og så likte jeg det så godt at jeg beholdt det, humrer hun.

  • HØR SAKEN HER:

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi