NRK Meny
Normal

Idealisten: ny grønlandsk verdenspremiere

I kveld får Christina Rosendahls dramatisering av Thule-ulykken i Grønland og dens etterfølgende konsekvenser premiere i Nuuk.

Idealisten

«Idealisten» er bygd på en sann historie som skjedde i 1968 og årene etter det.

Foto: Plakat / Idealisten

Filmen er en dramatisering av journalist Poul Brinks avdekning av historien om det amerikansk B-52-bombeflyet, som med fire kjernefysiske bomber ombord styrtet tett på den amerikanske militærbasen Thule den 21. januar 1968.

18 år etter flystyrten ble Poul Brinks interesse for historien vekket da Thule-arbeider Marius Schmidt henvendte seg og fortalte om sine mange kollegers hudlidelser og kreftsykdommer.

Gjennom Brinks øyne opplever man på en spennende og tankevekkende måte hvordan han avdekket både den danske- og amerikanske regjeringens forsøk på å skjule at bombeflyet hadde atomvåpen ombord, som forurenset området da det eksploderte på isen, opplyser Kalaallit Nunaata Radioa.

Thuleulykken

Blant annet dette skriver Wikipedia om ulykken:

Thuleulykken er betegnelsen for en flystyrt som fant sted 21. januar 1968 i nærheten av Thule Air Base i Grønland. Flyet som styrtet var en amerikansk B-52 Stratofortress bombefly med fire kjernefysiske våpen ombord.

Flyet var på flyvning over Baffin Bay, som en del av programmet Operation Chrome Dome, da det utbrøt brann i flyets kabin. Flyet søkte mot Thule Air Base for å foreta en nødlanding, men besetningen måtte oppgi nødplanen. Brannen førte til at flyets besetning måtte forlate flyet før det kunne foretas en nødlanding.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Thuleulykken, bombefly

Thuleulykken har satt dype spor i Grønland, og har lenge vært en belastning på foholdet mellom Grønland og Danmark/USA.

Foto: Keystone Pictures USA / Zuma press

Ved styrtet eksploderte hydrogenbombenes innhold av konvensjonelt sprengstoff, noe som førte til spredning av flyvrakets deler over et større område. Hydrogenbombenes innhold av radioaktivt materiale ble også spredt på samme måte, men uten å utløse en kjernefysisk eksplosjon.

Den kraftige varmeutviklingen ved eksplosjonen og forbrenningen av flyets brennstofs førte til at havisen smeltet, og større mengder vrakdeler sank ned på havets bunn eller ble dratt utover i ishavet.

Etterspill

Hendelsen utløste etterfølgende debatt om de risikoene som Grønland var utsatt for i forbindelse med landets plassering og Thule Basens betydning for de amerikanske flyvningene under Operation Chrome Dome.

Likeledes fikk hendelsen stor betydning for dansk innenrikspolitikk, ettersom den danske regjeringen offisielt ikke tillot amerikanske atomvåpen på dansk territorium.

I tillegg ble det av de danske Thule-arbeiderne under den såkalte Thule-saken senere reist krav om erstatning, siden Thule-arbeiderne gjorde det gjeldende at de ikke var blitt tilstrekkelig informert om farene ved arbeidet, og at mange hadde utviklet sykdommer som følge av radioaktiv bestråling.

I 1990-årene oppstod det en teori om at det var en ”manglende 4. bombe” som aldri ble funnet. Imidlertid har denne teorien i 2009 blitt avvist av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) i en rapport om spørsmålet.

Thule redningsarbeid

Redningsarbeidet i nærheten av Thule Air Base var både vanskelig og farlig. Kulde og primitivt utstyr gjorde ikke arbeidet lettere.

Foto: Keystone Pictures USA / Zuma press