I ferd med å sette i gang en prosess

– Jeg tror vi er i gang med å sette i gang en prosess her, og en større erkjennelse rundt disse spørsmålene. Jeg forventer ikke store resultater, men det er ting som skjer.

Amund Drønen Rindal og Per Inge Østmoen

Amund Drønen Rindal og Per Inge Østmoen her fra da oppropet ble levert.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det sier leder i Oslo Sameforening, Per Inge Østmoen. Bakgrunnen for det er et opprop som Oslo sameforening i samarbeid en bred sammenslutning av grupper, fra kystfiskere og samer til miljø- og Dyrevernere, i dag overleverte til fiskeridepartementet.

Blant de punkter de lister opp i oppropet, er nullutslipp fra merdene og at villaksen må reddes fra utryddelse.

Ødelegger tradisjonell villfiske

Per Inge Østmoen

Per Inge Østmoen

Foto: Mette Ballovara / NRK

Østmoen sier at forurensingen fra oppdrettsnæringen ødelegger for tradisjonelt villfiske.,

– Jeg pleier å si at det som fortrenger og ødelegger for eksisterende naturbasert virksomhet må vi avvise, mens det som er kompatibelt med det som er naturbasert og bærekraftig, og tradisjonelt i forhold til vår kultur, det må vi si at vi kan godta.

Han sier at et annet problem med oppdrettsnæringen er at den allerede har vokst ut over sine biologisk grenser, og det at vi benytter andre lands landbruksarealer til å produsere plantekost til oppdrettsfisken.

– Dette ødelegger for andre land, det er ikke bærekraftig verken i et nasjonalt eller internasjonalt perspektiv, sier han.

Tror flere vil stille spørsmål

Østmoen tror at flere vil stille spørsmål om det er lurt, og biologisk forsvarlig og mulig å øke preduksjonen.

– Spørsmålet er om man ikke allerede har overskredet de biologiske grenser og at belastningen på kystfiskemiljøene, både de samiske og ikke-samiske, er så stor at man kan ikke vokse videre.

Har diskutert det i Stortinget

Statssekretær for fiskeriministeren, Amund Drønen Rindal, ser på dette oppropet som et innspill til politikken om hvordan naturen forvaltes.

– Vi har nettopp hatt en veldig god diskusjon i stortinget rundt en havbruksmelding for en bærekraftig utvikling av norsk ørret- og lakseproduksjon. Viktig i den sammenhengen, men også viktig fordi vi har ambisjoner på vegne av de havbaserte næringene, sier han.

Rindal forteller at regjeringen nylig har vedtatt en forskrift som pålegger alle oppdrettere en obligatorisk avgift for å kunne finansiere utfisking av den rømte oppdrettsfisken.

Statssekretær Amund Drønen Rindal

Statssekretær Amund Drønen Rindal

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Slik at næringen selv skal betale for utfisking av laks i elvene. I tillegg så ligger det inne en mekanisme som gir stimulans til oppdrettere for bidra til å merke eller spore fisken sin, slik at det er mulig å finne eier på fisken og få en juridisk ansvarlig for den rømte fisken.

I tillegg til dette nevner Rindal at Stortinget er i ferd med å vedta en stortingsmelding som for første gang gjør en veldig klar kobling mellom vekst i havbruksnæringen og luseproblematikken, og at veksten skal skje på bærekraftige premisser.

– Det betyr at vi dele inn kysten i produksjonsområder, vi ser ikke lengre kun på den enkelte lokaliteten sin påvirkning, vi ser på områdepåvirkning etter naturmangfoldsloven. Det betyr at vi har ambisjoner for å utvikle matproduksjon i havbruksnæringen, men det skal skje på bærekraftige premisser, sier han.

Må kunne akseptere ulykker

Rindal tror vi må akseptere at om vi vil ha næringsvirksomhet i landet vårt, enten om det er på land eller i vann, så må vi tåle at det skjer ulykker.

– Vår jobb må være å redusere risikoen for at ulykker kan skje. Det handler om å redusere fotavtrykket fra matproduksjonen som skal skje langs kysten.

Verdifull kompetanse

– Jeg vil minne på at i et større klima og miljøperspektiv så vokser verdensbefolkningen. Vi har i oppgave å bruke vår kyst, mener jeg, til å produsere sunn og bærekraftig mat langs kysten. Produksjon av laks er miljømessig et bedre regnskap bak seg enn for eksempel en del landdyr, sier Rindal.

Han sier at vi opparbeider oss en verdifull kompetanse når det kommer til matproduksjon i sjø, og mener at dette kan bli en viktig eksportartikkel.

–Verdensbefolkningen skal øke til 9 milliarder i løpet av dette århundret. Vi må øke matproduksjonen i verden med 60% innen den tid, og 98% av maten blir produsert på land i dag. Vi har et fantastisk potensiale i sjø og det mener jeg vi må utnytte på bærekraftige premisser i Norge.