Hopp til innhold

I dette reservatet er det bare noen få uker mellom hvert selvmord

Stammeleder mener at selvmord blant unge er blitt som en epidemi.

Wounded Knee, Pine Ridge

Wounded Knee i Pine Ridge reservatet ser tilsynelatende idyllisk ut, men samfunnet sliter med store sosiale problemer.

Foto: Ap

– Situasjonen er blitt en epidemi, sier Thomas Poor Bear, visepresident i Oglala Sioux stammen til Associated Press.

Hans 24 år gamle niese er en av to voksne som begikk selvmord i vinter.

– Det er mange årsaker til dette, blant annet mobbing på skolen og høy arbeidsledighet. Foreldre er også nødt til å disiplinere barna bedre, mener Thomas Poor Bear.

– Bare noen uker mellom hvert selvmord

Et sted mellom 16.000 og 40.000 medlemmer av Oglala Sioux stammen lever i reservatet, som er på mer enn 2 millioner hektar og er blant landets største.

Oglala Lakota warrior

En Oglala Lakota kriger fotografert under en PowWow i Pine Ridge reservatet.

Foto: ANDY CLARK / REUTERS

Reservatet ligger i Sør-Dakota og er kjent for den Wounded Knee-massakren, der 7. Kavaleri slaktet cirka 300 stammemedlemmer i 1890.

Reservatet inkluderer det fylket med høyest andel fattige i USA, og noen av de verste tallene for alkoholisme, narkotikamisbruk, vold og arbeidsledighet.

– Selvmord har vært et vedvarende problem, et faktum som neppe er overraskende med tanke på dystre utsikter for et bedre liv på de avsidesliggende gresslettene, sier en tjenestemann i stammen.

Nesten 1000 selvmordsforsøk ble registrert i reservatet mellom 2004 og 2013.

– Det går bare noen få uker mellom hvert selvmord, sier Yvonne «Tiny» DeCory, som jobber med selvmordsforebyggende og oppsøkende arbeid i Pine Ridge.

Men det er tapet av de unge som er særdeles vanskelig bære.

– Hvorfor så ung? spør hun.

– Hvorfor tror ikke disse barna at det er noe håp? Vel, se deg rundt, svarer DeCory på sitt eget spørsmål. Hun har jobbet i reservatet i nesten 30 år.

– Den økonomiske strukturen bærer ikke befolkningen

De fleste menneskene i reservatet lever i klynger av mobile hjem, noen så falleferdig at isolasjonen er synlig fra utsiden.

Om natten er campingvognene omringet av syv eller åtte rustne biler, ikke fordi noen er vert for en fest, men fordi 20 eller 25 mennesker bor inne i campingvognene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pine Ridge hjem

To mennesker går forbi en husklynge som ligger i Pine Ridge reservatet i Sør-Dakota.

Foto: Ryan Soderlin / Ap

Hestene vandrer på tilsynelatende endeløse enger, og på mange av dyrene er det lett å se ribbein som stikker ut.

– Den økonomiske strukturen her bærer ikke befolkningen. Her finner du en bensinstasjon, en liten butikk, en stor matbutikk, Taco Johns, Pizza Hut og Subway. Du har folk i alle aldre som kjemper om disse jobbene. Folk som er 50 og 60 år konkurrerer mot tenåringer som ønsker å jobbe, forklarer DeCory.

Blant innfødte amerikanere i alderen 15 til 24 år, er selvmordstallene mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet, opplyser nettavisen The Christian Science Monitor.

I Rosebud reservatet i Sør-Dakota begikk 47 tenåringer selvmord over en to års periode og minst to barn om dagen er ofre for en forbrytelse eller er utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller vold i skolen, meldte Washington Post i november.

Amerikas førstedame: – Lang historie med systematisk diskriminering

Under et arrangement som nylig ble av «United National Indian Tribal Youth», uttalte Amerikas førstedame Michelle Obama at de problemene mange amerikanske urfolkssamfunn er grunn av historiske klager som bør tas opp.

Michelle Obama

Førstedame Michelle Obama.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / Afp

– Vi må være veldig klare på hvor utfordringene i dette fellesskapet først startet. Folk som bor i urfolksområder har ikke bare våknet opp en dag med avhengighetsproblemer. Fattigdom og vold har ikke bare tilfeldigvis skjedd i disse samfunnene. Disse problemene er et resultat av en lang historie med systematisk diskriminering og overgrep, uttalte fru Obama.

– Å støtte disse unge menneskene er ikke bare en fin ting å gjøre, og det er ikke bare en smart investering i fremtiden, det er også en høytidelig forpliktelse som vi som nasjon har, understreker Michelle Obama.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK