Hopp til innhold

I år blir det Samemesterskap på ski i Trondheim

I forbindelse med Tråante 2017 arrangeres Samemesterskapet i vinteridretter i Trondheim.

Samisk mesterskap på ski, Karasjok

Samisk vinteridrett vil i år få muligheten til å markere seg i et område der det sjeldent arrangeres samiske mesterskap. Bildet er fra SM 2016 i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kåre Olli

Leder i SIF-N, Kåre Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har lagt mesterskapet til Trondheim i år fordi vi også ønsker å delta i feiringen av det første samiske landsmøtet, som var for hundre år siden. Det er viktig at samisk idrett også er en del av denne store feiringen, forklarer leder Kåre Olli i Samenes Idrettsforbund Norge (SIF-N) til NRK.

Samenes Idrettsforbund Norge (SIF-N) har i samråd med Samenes Idrettsforbund (SIF) har vedtatt at vinter-SM 2017 arrangeres i Trondheim 10. og 11. februar 2017.

SM 2017 inngår i kvalifiseringen til AWG 2018.

SM 2017 arrangeres i Trondheim i forbindelse med Tråante 2017, som er en felles feiring av 100-årsjubileet av samefolkets første landsmøte i Trondheim 6. til 9. februar i 1917.

– Snømangel kan bli en utfordring

Olli opplyser at planleggingsarbeidet så langt har gått slik som forventet.

– Jeg kjenner ikke planleggingsarbeidet i detalj, men da vi hadde møte om SM 2017 like før jul, var tilbakemeldingene gode. Noen smådetaljer gjenstår å få på plass, men det meste skal være på plass, opplyser Olli.

Samisk mesterskap på ski 2013

Det kan bli mye fart og spenning under vinter-SM i Trondheim.

Foto: Pressebilde / SVL

Det er mange utfordringer i forbindelse med at mesterskapet arrangeres såpass langt fra der størstedelen av medlemmene i organisasjonen bor.

– En utfordring er at vi ikke har en medlemsforening i Trondheim som kan stå som vertskap for arrangementet. Derfor må vi få på plass arrangører fra våre medlemsforeninger fra hele Norge. Men jeg tror vi er i rute med dette arbeidet, sier Olli.

Trondheim har i flere år slitt med snømangel om vintere, og været er en potensiell stor utfordring.

– Mangel på snø er noe vi har forberedt oss på. Derfor har vi valgt et område av Trondheim der det vanligvis er snø. Vi trenger heller ikke veldig lange traseer med snø. I tillegg skal vi kunne produsere snø med snøkanoner, hvis nødvendig, forteller Olli.

Påmeldingsfristen for å delta er satt til 20. januar.

AWG 2018 i Canada

SM 2017 i Trondheim er et viktig stevne i forbindelse med kvalifiseringen til Arctic Winter Games 2018, som arrangeres i Hay River og Fort Smith i Northwest Territories i Canada.

Arctic Winter Games (AWG) er et idretts- og kulturarrangement for ungdom fra verdens arktiske strøk og arrangeres annet hvert år.

Arctic Winter Games 2016, futsal

Unge samiske fotballspillere, langrennsløpere og kulturutøvere har siden 2004 deltatt i Arctic Winter Games. Bildet er fra lekene i Nuuk, Grønland, i 2016.

Foto: John Einar Eira Jr. / NRK

Lekene i Hay River og Fort Smith er de tjuefemte i historien.

Samisk ungdom og ledere fra Norge, Sverige og Finland deltok i AWG for første gang i 2004. De deltar i langrenn og innendørsfotball.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK