Hopp til innhold

Stjernene kom hjem for å feire

Stjerneskuddene Ella Marie Hætta Isaksen, Anne Magga Wigelius, Andreas Gundersen og Dávvet Bruun-Solbakk har en ting til felles: Alle har gått på kulturskolen i Tana. (se video)

TÅRER I ØYNENE: Ella Marie Hætta Isaksen har deltatt på kulturskolen gjennom hele oppveksten. – Det er stort å være tilbake på denne plassen hvor jeg har lekt så mye, forteller Ella.

Ella Marie, en av Sápmis nykommere blant artister, har gått på kulturskolen i hjemkommunen. Og da kulturskolen feiret 20 år, kom hun selvsagt hjem for å synge.

– Jeg blir så rørt når jeg snakker om kulturskolen. Det er jo hele barndommen min og betyr så ubeskrivelig mye for meg, sier hun med en tåre i øyekroken.

Ella Marie Hætta Isaksen

SENTIMENTALT: Ella Marie Hætta Isaksen forteller at det som er mest spesielt er å synge for mamma og pappa, og synge på hjemscenen.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

Sammen med venninnen sin fremførte hun et stykke hun var med i når hun var 12 år, og sang to sanger.

– Det var spesielt å synge på hjemmescenen min igjen. Jeg kjente det i hjertet, forteller Ella Marie som selv også fylte 20 år dagen før kulturskolejubileet.

Aina ja Ella Marie

SAMME KLÆRNE: For 12 år siden brukte Ella Marie og Aina Helene G. Einarsen disse klærne. Idag tok de på disse klærne igjen.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Tar bachelor i klassisk piano

Andreas Gundersen har også vært en elev i kulturskolen og nå tar han en bachelor i klassisk piano i Norges musikkhøgskole.

I høst begynner han i et nytt fireårig kandidatstudie i komposisjon ved høgskolen.

– Kulturskolen har vært så flink å tilrettelegge for at vi skal bli flink, forteller Andreas Gundersen.

Andreas Gundersen

UTROLIG: – Kulturskolen var 10 år av mitt liv, så det er vanskelig å ikke ta det med videre i livet, sier Andreas Gundersen.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Jobbet hele livet med dette

Ebba Joks er en av dem som har jobbet med kulturskolen nesten fra begynnelsen og er i dag rektor. Hun syns det er gøy å få et tilbakeblikk i kulturskolen.

– Det er gøy at alle de her kreative sjelene kommer fra Tana kulturskole og at de nå kommer tilbake hit. Det gøy at våre elever har noe å se opp til, forteller Joks.

Ebba Joks

HELE LIVET: Ebba Joks er rektor ved Tana kulturskole og har jobbet mye med barn og unge gjennom årene. Hun er stolt over at det kommer så mange tidligere elever til jubileums konserten.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Hvordan perioden har vært svarer hun på at det er et veldig stort spørsmål som det nesten er umulig å svare på.

– Det har vært en fin reise, og mye har skjedd. Det har krevd mye av meg å tenke hvordan vi skal utvikle barn kunstnerisk, forteller hun.

Joks forteller at det er barna som er drivkraften hennes.

Medaljens bakside

Anne Magga Wigelius er også en tidligere kulturskoleelev og har spilt i flere store produksjoner, som NRKs Tv-serie «Monster». Hun forteller at noen ganger kan det være vanskelig å være en artist.

– Jeg syns det er viktig at man er ærlig og forteller hvordan det er å være artist. Noen ganger drar man innom mange forskjellige auditions uten å få napp, sier hun.

Anne Magga Wigelius

VIKTIG Å VÆRE ÆRLIG: Anne Magga Wigelius er også en tidligere kulturskoleelev og har spilt i flere store produksjoner, som NRKs Tv-serie «Monster». Hun fortalte at noen ganger kan det være vanskelig å være en artist.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Lærte å «ta rommet»

Også Dávvet Bruun-Solbakk var med i kulturskolen i flere år og hadde hovedrollen for blant annet stykket Charlie og sjokoladefabrikken.

Nå er han leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh og kjemper for den skeive stillheten i Sápmi brytes.

– Uten kulturskolen så hadde jeg ikke vært her jeg er nå. Selv om jeg ikke jobber med teater til daglig så har jeg lært mye. For eksempel hvordan man skal «ta plass» i et rom, hvordan snakke og være foran folk, forteller Bruun-Solbakk.

Davvet Bruun Solbakk

IKKE VÆRT FORUTEN: Davvet Bruun Solbakk har også gått på kulturskolen. Han forteller at han har lært så mye i kulturskolen.

Foto: PRIVAT

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat