Ella Marie, en av Sápmis nykommere blant artister, har gått på kulturskolen i hjemkommunen. Og da kulturskolen feiret 20 år, kom hun selvsagt hjem for å synge.
– Jeg blir så rørt når jeg snakker om kulturskolen. Det er jo hele barndommen min og betyr så ubeskrivelig mye for meg, sier hun med en tåre i øyekroken.
Sammen med venninnen sin fremførte hun et stykke hun var med i når hun var 12 år, og sang to sanger.
– Det var spesielt å synge på hjemmescenen min igjen. Jeg kjente det i hjertet, forteller Ella Marie som selv også fylte 20 år dagen før kulturskolejubileet.
Tar bachelor i klassisk piano
Andreas Gundersen har også vært en elev i kulturskolen og nå tar han en bachelor i klassisk piano i Norges musikkhøgskole.
I høst begynner han i et nytt fireårig kandidatstudie i komposisjon ved høgskolen.
– Kulturskolen har vært så flink å tilrettelegge for at vi skal bli flink, forteller Andreas Gundersen.
Jobbet hele livet med dette
Ebba Joks er en av dem som har jobbet med kulturskolen nesten fra begynnelsen og er i dag rektor. Hun syns det er gøy å få et tilbakeblikk i kulturskolen.
– Det er gøy at alle de her kreative sjelene kommer fra Tana kulturskole og at de nå kommer tilbake hit. Det gøy at våre elever har noe å se opp til, forteller Joks.
Hvordan perioden har vært svarer hun på at det er et veldig stort spørsmål som det nesten er umulig å svare på.
– Det har vært en fin reise, og mye har skjedd. Det har krevd mye av meg å tenke hvordan vi skal utvikle barn kunstnerisk, forteller hun.
Joks forteller at det er barna som er drivkraften hennes.
Medaljens bakside
Anne Magga Wigelius er også en tidligere kulturskoleelev og har spilt i flere store produksjoner, som NRKs Tv-serie «Monster». Hun forteller at noen ganger kan det være vanskelig å være en artist.
– Jeg syns det er viktig at man er ærlig og forteller hvordan det er å være artist. Noen ganger drar man innom mange forskjellige auditions uten å få napp, sier hun.
Lærte å «ta rommet»
Også Dávvet Bruun-Solbakk var med i kulturskolen i flere år og hadde hovedrollen for blant annet stykket Charlie og sjokoladefabrikken.
Nå er han leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh og kjemper for den skeive stillheten i Sápmi brytes.
– Uten kulturskolen så hadde jeg ikke vært her jeg er nå. Selv om jeg ikke jobber med teater til daglig så har jeg lært mye. For eksempel hvordan man skal «ta plass» i et rom, hvordan snakke og være foran folk, forteller Bruun-Solbakk.