Hopp til innhold

– Jeg vil jo ikke at barna skal lide selv om jeg sliter økonomisk

Hvert tiende barn i Norge lever i fattigdom, viser feske tall. Situasjonen har forverret seg kraftig siden årtusenskiftet.

Vil beskytte barna

– Jeg vil jo ikke at barna skal lide selv om at jeg sliter økonomisk, sier flerbarnsmoren, som ønsker å være anonym av hensyn til barna.

Foto: Marie Elise Nystad

– Jeg vil ikke at ungene skal falle utenfor, og strekker meg langt for at de skal få være med på ting vi egentlig ikke har råd til, sier «Kari».

Slik beskriver en mor i Kautokeino hverdagen sin etter å ha blitt alene med flere barn etter et samlivsbrudd. Uten fast jobb blir hverdagen vanskelig økonomisk.

– Jeg gjør alt jeg kan for at ungene skal leve normalt, sier kvinnen som av hensyn til barna ønsker å være anonym.

Men hun er langt ifra alene.

Tallene for 2016, som ble publisert i dag på barnefattigdom.no, viser at stadig flere barn lever i fattigdom. Nå vokser hvert tiende barn opp i et hjem med inntekt under fattigdomsgrensa:

Barnefattigdom i Norge - graf
Foto: Skjermbilde / barnefattigdom.no

Tallet for hele landet lå i 2016 på 10,3 prosent, og har økt kraftig fra årtusenskiftet. Da var snittet på 4 prosent:

Verst i landet er Fosnes. Der lever 25,9 prosent av barna i et hjem med vedvarende lavinntekt. Nummer to er Torsken med 23,1 prosent. Kautokeino havner på en tredje plass med 22,2 prosent.

Holder det hemmelig

«Kari» må klare seg med kun 9000 kroner i arbeidsledighetstrygd enkelte måneder. Med en husleie på 8000 blir det tøft.

– Jeg har jo regninger å betale, mat skal kjøpes og unger skal ha klær og utstyr.

Hun prater ikke til andre om at hun sliter økonomisk. Bare de aller nærmeste vennene vet.

Hun spør heller ikke om hjelp.

– Jeg skal klare dette selv. Men begynner ungene å sulte eller gå med hullete klær, da ber jeg selvfølgelig om hjelp.

Barnefattigdom Kautokeino

I Norges største samekommune, Kautokeino, lever hvert femte barn i fattigdom. Alle har ikke råd til å delta på idrett.

Foto: Marie Elise Nystad

– Alvorlig situasjon

Faglig leder for barnevernet i Kautokeino mener situasjonen er alvorlig. Og at statlige myndigheter nå må ta situasjonen innover seg.

– Altfor mange barn lider fordi foreldrene har lav inntekt, sier Berit Anette Hætta.

Hun ser at barn fra lavinntektsfamilier ikke får utvikle seg som andre barn.

– Det kan bli for dyrt med idrett, barnas sosiale nettverk blir også mindre, og har kanskje ikke råd til å delta i bursdager på grunn av gaver. Eller feire selv.

Berit Anette Hætta

Faglig leder for barnevernet i Kautokeino, Berit Anette Hætta er bekymret over at så mange barn i Kautokeino vokser opp i lavinntektsfamilier.

Foto: Anne Olli / NRK

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi