Hopp til innhold

Hver femte lærer vurdere å slutte i jobben

Hver femte lærer vurdere å slutte i jobben, utmattelse er hovedårsak, ifølge rapport fra NTNU Samfunnsforskning. Selv dette sier tre av fire lærere at de triver i jobben.

Lærer

Hver femte lærer vurdere å slutte i yrket.

Foto: Christophe Petit Tesson / MAXPPP/MAXPPP

I følge følge forskningsrapport fra NTNU kommer det fram at lærerene som sliter i yrket sier at pålagte arbeidsoppgaver utover undervisning og elevoppfølging tapper lærerne for krefter. Hver femte lærer vurderer å slutte i jobben.

De fleste trives i jobben

Selv om hver femte lærer vurdere å si opp jobben, så sier tre av fire lærere at de trives godt i jobben. Disse lærere sier at grunnen for at de trives i jobben er god elevkontakt og undervisning som trivselsfaktor, skriver Aftenposten.

Utmattelse som hovedårsak

Professor og seniorforsker Einar Skaalvik sier at utmattelse er blandt neste alle lærere. Mange må hvile før de kan starte forberedelse til neste dag, sier Skaalvik som sammen med Sidsel Skaalvik står bak rapporten.

Lærerne blir også pålagt mange oppgaver på kort tid i tillegg til undervisningen, som møteaktivitet og en mye dokumentasjon og papirarbeid, sier Skaalvik.

Misnøye mer enn i andre yrker

Det virker som misnøyen blant lærerne kan være større enn i andre yrkesgrupper, utifra det som kommer fram i undersøkelsen i YS arbeidsbarometer, som er utarbeidet ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Forskningsleder i Arbeidsforskningsinstituttet, Ann Cecilie Bergene sier at det virker som at det er en litt søtrre andel lærer som vil ut av yrket enn andre arbeidstakgrupper, men siden det er snakk om to forskjellige undersøkelser så bør nok ikke forskjellen overdirves.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.