NRK Meny
Normal

Hvem rydder opp i kaoset i Sametinget?

Det er betimelig å stille spørsmål ved gyldigheten av valgene som Sametingets plenum gjorde etter at NSR-rådet ble kastet i desember med unntak av valget av ny president og nytt sametingsråd som det ikke hefter noe ved. Dette skriver NRK Sápmis kommentator i denne kommentarartikkelen.

Sameradiosjef Nils Johan Heatta

NRK Sápmis kommentator, Nils Johan Heatta, skriver at Sametingets brøt sin egen arbeidsordning under konstituering av Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingets plenum brøt nemlig sin egen arbeidsordning når det unnlot å velge leder og nestleder til en valgkomité som forberedte valgene til fagkomitéer, plenumsleder og kontrollutvalg.

Arbeidsordningen består av møtereglementet, som også kalles forretningsorden, og det er Sametingets kjøreregler og beskriver hvordan et møte og en debatt skal organiseres og gjennomføres.

I parlamentarisk sammenheng fremstår forretningsorden som særdeles viktig.

Sametingets forretningsorden §9 sier bl a:

Etter at et nytt sameting har konstituert seg, velger plenum blant representantene en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer. Leder og nestleder velges av plenum. Valget skjer ved forholdstallsvalg.

Plenumsleder Jørn Are Gaski bekrefter at valgkomitéens leder og nestleder ikke ble valgt i henhold til Sametingets egen forretningsorden. Det gjør også Sametingets egne videoopptak fra konstitueringen. Den ellers så sikre og stødige plenumslederen har problemer med å forklare hva som egentlig skjedde da han under plenumsmøtet overså hva §9 i Sametingets forretningsorden sier.

Men tvilen om valgenes gyldighet stopper ikke der. Plenumslederen ble selv gjenvalgt til å fortsette som plenumsleder, stikk i strid med den konstitusjonelle praksis som Sametinget har hatt siden etableringen, nemlig at plenumsleder skal velges fra opposisjonen og ikke fra noen av de regjerende partiene. Og det reises også tvil om gyldigheten av valget av kontrollkomité.

Det kan synes som plenumslederen bagatelliserer feilen som han begikk ved valget av valgkomité, når han retorisk spør om det egentlig fikk noen betydning for valgkomitéens innstilling og valgene. Ved å bagatellisere feilen bidrar han til å gjøre saken til en politisk sak fremfor en konstitusjonell sak som plenumslederen selvfølgelig burde ta på fullt alvor. Sametinget er neppe tjent med at det hefter tvil om gyldigheten av valgene av fagkomitéer, plenumsledelse og kontrollutvalg.

Plenumslederen er Sametingets øverste leder

Plenumslederen er Sametingets øverste leder og plenumsledelsen skal bl a utøve parlamentarisk kontroll i forhold til sametingsrådet og til sametingsrepresentantenes utøvelse av ombudsplikten. Det var dette hensynet og hensynet til maktfordeling som var utgangspunkt for praksisen om at plenumsleder skulle velges fra det største opposisjonspartiet.

I tillegg til presidenten, sametingsrådet og eventuell politisk rådgiver, er det bare plenumslederen som er heltidsbetalt politiker. Det er utvilsomt et attraktivt verv. Det er ikke til å unngå at kritikken om at sametingspolitikere jakter på makt og posisjoner for egen økonomisk vinning kan få ny næring. Det er synd. Sametinget fortjener heller oppmerksomhet for sin politiske rolle i det samiske demokratiet.

Siden etableringen av Sametinget har det vært en politisk forståelse for at plenumsleder velges fra opposisjonen og vanligvis har lederen kommet fra det største opposisjonspartiet. Når presidenten har kommet fra NSR så har plenumslederen kommet fra Arbeiderpartiet og motsatt. Men ikke etter valget i desember:

Tabelloversikt Sametinget

År

President

Plenumsleder

1989

Ole Henrik Magga, NSR

Mimmi Bæivi, AP

1993

Ole Henrik Magga, NSR

Egil Olli, AP

1997

Sven-Roald Nystø, NSR

Johan Mikkel Sara, AP

2001

Sven-Roald Nystø, NSR

Josef Vedhugnes, AP

2005

Aili Keskitalo, NSR

Josef Vedhugnes, AP

2007

Egil Olli, AP

Jarle Jonassen, NSR

2009

Egil Olli, AP

Jarle Jonassen, NSR

2013

Aili Keskitalo, NSR

Jørn Are Gaski, AP

2016

Vibeke Larsen, AP

Jørn Are Gaski, AP

Bryter en konstutusjonell praksis

Sametingets forretningsorden sier ikke at plenumslederen skal velges fra opposisjonen. Det er dette lederen og flertallet i den nye plenumsledelsen støtter seg på når de nå behandler NSRs klage over valgene av plenumsleder og kontrollutvalg. Plenumsleder Jørn Are Gaski velger å overse den konstitusjonelle praksisen som er etablert gjennom 27 år ved å si at Sametinget har en kort historie.

Sett i et lengre historisk perspektiv har plenumsleder Gaski kanskje rett, men en praksis som har eksistert uavbrutt gjennom alle 27 årene Sametinget har eksistert burde kanskje vurderes som konstitusjonell praksis for Sametinget? I parlamentarisk sammenheng regnes konstitusjonell praksis ofte som like viktig som formelle regler.

Tvil om valg av kontrollutvalg

Det er også blitt stilt spørsmål ved valg av kontrollutvalg. Sametingets forretningsorden §14 sier bl a:

Plenum velger et kontrollutvalg på 5 medlemmer der både leder og nestleder velges fra opposisjonen. Flertallet i kontrollutvalget skal velges fra opposisjonen.

Plenum valgte Arthur Tørfoss fra FRP til leder i kontrollkomitéen og Marie Therese Nordsletta Aslaksen fra lista Samer Sørpå til nestleder. I tillegg ble Ragnhild Melleby Aslaksen (AP), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kirsti Guvsám (NSR) valgt inn i kontrollutvalget.

Fremskrittspartiet og Samer Sørpå bidro til å felle NSR-presidenten og NSR-rådet. Begge partiene utgjorde også en del av det flertallet som innsatte et nytt råd. De kan fortsatt kalle seg opposisjonspartier. Det er nemlig begrepene posisjon og opposisjon som er sentrale i diskusjonene som foregår i plenumsledelsen.

Flertallet mener at både FRP og Samer Sørpå er å regne som opposisjonspartier og dermed kan de velges inn som både leder og nestleder i kontrollutvalget. Men i den omdiskuterte valgkomitéen var det AP og Samer Sørpå som foreslo Arthur Tørfoss fra FRP som leder. Dermed er det faktisk en av posisjonspartiene som har bidratt til å peke ut leder til kontrollutvalget som bl.a. skal

a) utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, og

b) kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen.

Det kan altså se ut til at i alle fall en av rådspartiene har bidratt til å innsette kontrollutvalgets leder og nestleder som så skal utøve kontroll av bl a sametingsrådets egne økonomiske disposisjoner.