Hopp til innhold

Hvalsafaribåt nær ved å kjøre på svømmende reinflokk

Reineiere fryktet ulykke da de ser en båt kjøre mot rein midt i sundet.

Loga sámegillii

Rein svømmer over fjord

BÅT KJØRTE NESTEN I REINFLOKK: Brim Explorer hvalsafari kjørte mot en del av en reinflokk på Maursundet i Nordreisa kommune, Nord-Troms sist søndag.

Foto: Privat

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen kom vi til å skrive feil i tittel. I den opprinnelige tittelen sto det at det hadde vært en påkjørsel, det er ikke tilfellet.

Søndag ettermiddag drev Ártni-reineiere en liten del av reinflokken ut i sjøen fra øya Kågen på Maursundet, i Nord-Troms.

Flokken hadde svømt midtveis i fjorden, oppdaget de en båt som kjørte mot flokken.

– Vi forsøkte å blinke med lys, slik at kapteinen skulle se reinene.

Det sier reineiere som stod på øya og så på hendelsen i avstand.

– Båten delte den fremste og bakerste delen av flokken, og kjørte etter den fremste, forteller reineiere.

Like etter ser de blitser fra kameraer når båten driver ved siden av flokken.

Framtid i Nord omtalte saken først.

Leder i reinbeitedistriktet, Inger Marie Gaup Eira, syns hendelsen er alvorlig.

– Vi fryktet at flokken ville snu og da ville det blitt kritisk. Mange rein kunne ha druknet, forteller hun.

Øya Kågen er i Nordreisa kommune og det er omtrent 900 meter fra sundet til fastlandet.

Unngikk reinflokken

Hvalsafari bedriftens teknisk direktør, Espen Larsen-Hakkebo, i Brim Explorer, forteller at det var to båter foran dem og de la ikke merke til noe unormalt i sjøen.

Brim Explorer grunnlegger Espen Larsen-Hakkebo

INNRØMMER Å HA KJØRT NÆRT: Teknisk direktør i Brim Explorer innrømmer at de kjørte nært reinflokken, men ikke med overlegg.

Foto: Brim Explorer

Da de oppdaget flokken, senket de farta umiddelbart.

– Vi anerkjenner at vi var for nærme flokken, forteller han.

Brim Explorer i Tromsø kjører med hybridbåter som verken bråker eller forurenser.

– Da vi ble oppmerksomme på flokken, prøvde vi å unngå videre forstyrrelser. Vi stoppet for å observere idet reinen gikk i land, forteller han.

Båtturistene tok bilder av flokken, som bedriften har delt med oss.

Rein svømmer over fjord
Foto: Iona Wallis
Rein svømmer over fjord
Foto: Iona Wallis

Delte deres versjon på Facebook – følte de løy

Distriktsleder i Ártni, Inger Marie Gaup Eira følte at hun måtte dele reindriftsnæringens versjon på sosiale medier.

Hun reagerte på direktørens utsagn i avisa Framtid i Nord, hvor han påstår at de var mellom 200 og 300 meter fra reinflokken.

Inger Marie Gaup Eira

SKREV DERES SIDE PÅ FACEBOOK: Leder i reinbeitedistriktet Ártni, Inger Marie Gaup Eira, skrev deres side av hendelsen på sin Facebook fordi hun følte kapteinen på hvalsafarien ikke fortalte sannheten til avisa Framtid i Nord.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK Sápmi

– Sundet er 900 meter langt. Dersom dette har hendt midt i sundet, hvor har båten da vært? På land? Spør Gaup Eira.

Hun syns det er ubehagelig at hvalsafarien ikke ville fortelle sannheten fra starten.

– Ifølge våre reineiere kom båten nesten borti reinen, forteller hun.

Hun følte derfor at sannheten ikke kom frem.

– Da jeg hørte deres argumenter som at dette ikke var deres feil. De kjørte ikke var så nært flokken. Da kjente jeg at jeg måtte dele vår side av saken på Facebook, sier hun.

Hun skrev:

I dag tenker jeg på hvorfor en hvalsafari kjører rett inn i svømmende reinflokk? Dette skjedde i dag da en liten flokk holdte på å svømme over Maursundet. Vi har navn både på skipper og båt.

Distriktlederen innrømmer til NRK at de ikke hadde meldt fra til Kystverket på telefon 120 eller 75528925, om at de skulle drive rein over fjorden.

– Vi har få rein igjen på øya som vi driver over sundet til fastlandet. Etterhvert som vi får samlet de litt etter litt, så driver vi dem til sjøen og over til den andre siden. Derfor blir det vanskelig for oss å melde ifra de eksakte tidspunktene det vil skje, sier Ártni-lederen.

Kystverket sender ut radiosignaler til alle båter i havet, og er deres kommunikasjonskanal nummer én.

Vil lære av hendelsen

Direktør Espen Larsen-Hakkebo understreker at de ikke har gjort dette med overlegg.

– Vi har enorm respekt for reindriftsnæringen og de har forkjørsrett i fjorden. Når vi møter på dyr i vannet, så viser vi respekt for dyrene. Vi kjører ikke rett mot dem eller avskjære dem, sier han.

Han vet ikke om andre steder i verden hvor rein svømmer fra øy til fastland, og det er en vakker opplevelse, spesielt for passasjerene.

– Vi vil ta lærdom av hendelsen. Det er vanskelig sikt i skumringsmørke og vi ønsker bedre kommunikasjon med reinnæringen, forteller han og legger til:

Direktøren i Brim Explorer og lederen i Ártni reinbeitedistrikt har skværet opp.

Vi ble enig med Brim explorer at vi ikke kobler inn politiet i saken., men komme til alminnelig enighet. Det er for øvrig ikke uthengelse av noen, men et faktum.

Dette innlegget har Inger Marie Gaup Eira publisert på Facebook.

17/12: Saken er oppdatert med kommentar fra Distriktsleder i Ártni, Inger Marie Gaup Eira. Hun innrømmer til NRK at de ikke hadde varslet Kystverket i forbindelse med reinflyttingen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.