Hopp til innhold

Grønlandshvalen synger kjærlighetssanger

Ny forskning viser at grønlandshvalen kan synge med flere stemmer, og at den sågar skifter repertoar fra år til år.

Grønlandshval
Foto: Stein Tore Pedersen, Sysselmannen

Og selvom grønlandshvalen ikke akkurat synger på grønlandsk, så er det lyktes forskerne å finne ut at det dreier seg om kærlighetssanger, som skal tiltrekke det motsatte kjønn.

Flerstemt hvalsang

Hvalsang er ikke noe nytt fenomen, men det spesielle ved grønlandshvalen og dens sang er at den innimellom synger med ”flere stemmer”, melder Kalaallit Nunaata Radioa på sin hjemmeside .

Det er snakk om to forskjellige sanger eller lyder, som så blir blandet med hverandre. Dette er ikke observert hos andre bardehvaler.

– Det viser seg også at grønlandshvalene endrer sangen fra år til år, og aldri repeterer tidligere års sanger. Det vil si at hvalene har et nytt repertoar hvert år - formodentlig som ledd i den evige kampen for å få lov til å parre seg, sier Outi Maria Tervo, som er Ph.d-student på Københavns Universitet og for tiden vitenskapelig leder av universitetets Arktisk Station i Qeqertarsuaq.

Opptil 200 år

Etter at klimaforandringene har åpnet Nordvestpassasjen besøker grønlandshvalens artsfeller fra det nordlige stillehav i stigende grad de lokale hvaler i Diskobukten for at parre seg, og det er i den forbindelse at det har lyktes forskerne å snappe opp hvalenes kærlighetssang.

Grønlandshvalen er forøvrig det pattedyr på jorden som kan oppnå den lengste levealder. De eldste kan være over 200 år. En grønlandshval er en ordentlig sværing - den kan bli 18 meter lang og veie 100 tonn.


Korte nyheter

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.