Hopp til innhold

All makt i denne sal – eller bort med hele tinget?

Sametinget må styrkes og få selvbestemmelse i alle saker som angår samene. Sametinget må nedlegges.

Sametinget, plenum

Hvilke mål har partiene for Sametinget?

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Dette er ytterpunktene i partienes valgprogrammer foran høstens sametingsvalg - det sjuende siden etableringen i 1989.

NRK Sápmi har plukket ut elementene som beskriver hva de vil med Sametinget.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet

I valgprogrammet slår Ap fast at Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes rettigheter og interesser. Videre har partiet vedtatt:

– Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos det samiske folket. For å oppnå dette vil vi arbeide for gjennomføring av samisk selvbestemmelse i samsvar med internasjonalt anerkjente normer for urfolks rett til selvbestemmelse. Dette for å sikre at utviklingen av det samiske samfunn skjer i samsvar med samenes egne behov, verdier og prioriteringer.

Ap skal også arbeide for «en særlig budsjettmessig frihet for Sametinget».

– For å sikre dette er det viktig å få på plass budsjettprosedyrer og årlige budsjettrammer som samsvarer md Sametingets rolle i samepolitikken, heter det i programmet.

Árja

Et sterkt Sameting er en forutsetning for en styrking av samenes selvbestemmelse som et folk, sier Árja i sitt valgprogram. Sametinget karakteriseres som «selvstyreorgan».

Árja-logo

– Sametinget må få mer beslutningsmyndighet i saker som særlig berører samene, skriver Árja i programmet.

I tillegg skal det jobbes for mer åpenhet.

– Árja vil at Sametinget skal være en åpen, inkluderende institusjon som tar lokalsamfunn, organisasjoner, bygdelag, siidaer mv. med på beslutninger som får direkte innvirkning på deres hverdag.

Høyre

Høyre ønsker å evaluere og effektivisere Sametinget «med henblikk på å vurdere Sametingets rolle i de norske og samiske samfunn.»

Høyre logo

– Sametinget er et nasjonalt politisk organ for samene der forvaltning av blant annet samisk identitet, spesielt språk, kultur og samfunnsliv, er det mest primære, skriver partiet i sametingsvalgprogrammet.

Fremskrittspartiet

Frp-logo

Sametinget er et politisk organ som ikke er i tråd med Frps demokratiske prinsipper, slås det fast i handlingsprogrammet.

– Vi ønsker å nedlegge Sametinget, sier Frp.

Nordkalottfolket

Nordkalottfolket mener Sametinget bør prioritere næring, kultur og språk.

Nordkalottfolket

– Sametinget skal prioritere saker av vesentlig betydning for samisk befolkning, og i mindre grad bruke ressurser på saker som er tilstrekkelig ivaretatt av andre forvaltningsorgan, sier Nordkalottfolket i valgrogrammet.

Norske Samers Riksforbund

En fri og selvstendig rolle, selvbestemmelse, innflytelse i alle saker som angår samene, samt å iverksette og utvikle politikk. Dette er stikkordene i Norske Samers Riksforbunds valgprogram.

NSR-symbol

– Sametinget skal få mer innflytelse på de områder Sametinget selv definerer. Sametinget får budsjettforhandlinger med staten. NSR vil også arbeide for at FNs deklarasjon om urfolks rettigheter og andre internasjonale instrumenter blir en del av norsk lov og samepolitikk, sier NSR.

NSR mener det er naturlig at samefolket gjennom Sametinget har selvbestemmelse innenfor saksområder knyttet til språk, kultur, opplæring og samisk samfunnsliv.

– Vår rett til selvbestemmelse betyr at vi selv kan bestemme hvordan vi vil organisere og forvalte ulike saksområder, heter det i programmet.

Senterpartiet

Senterpartiet sin nye logo

Senterpartiet viser i sitt program blant annet til at regjeringen og Sametinget har sluttet seg til FNs urfolkserklæring om urfolks legitime krav om eget parlament.

– Senterpartiet vil at Sametinget skal utvikle samisk språk, kultur, næringer og rettigheter på samenes eget grunnlag, heter det i programmet.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg