Hopp til innhold

Huikki hállat

Huikki- ja huikkidettiin-hápmásaš sániin lea erohus. Huikki muitala mo juoga dáhpáhuvvá dahje mo váldodahku dáhpáhuvvá. Huikkedettiin gis muitala ahte guokte dáhpáhusa dahkkojit oktanagas.

Frustrert kvinner skriker ut sin hjertes mening
Foto: ScanStockPhoto/Graça Victoria

Huikki bođii

Vearbagenitiivahámit muitala mo nubbi eará dahku dáhpáhuvvá.

Čilge mo bođii:

1) Huikki bođii sisa.

Čilge mo oaččun dan:

2) Oastti mun dan oaččun.

Čilge mo manai:

3) Garrut manai.

Oarjjabealde bárahisstávval- ja kontrakšuvdnavearbbaid dáfus dákkár dáhpáhusat albmanit aktiokomitatiivahámis:

4) Juoigga bođii ja garrudemiin manai.

Eará dajaldagat

5) Ii boađe ii oasttige sátni.

6) Dohko eat vuolgge eat huškkuge.

Huikkidettiin boakčanii

Gerunda muitala ahte guokte ášši dahkkojit seamma áigge.

5) Huikkidettiin measta boakčanii.

5) Boradettiin čohkkájit mánát jaska.

6) Čuoiggadettiin(an) báhčen lotti.

Gáldut: Konrad Nielsena Grammatikk-girji, s. 386 ja 397. Geahča maiddái eará giellaoahppagirjjiid omd. Klaus Peter Nickela Samisk grammatikk.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK