Det er ingen hemmelighet at Finnmark er det fylket som kommer dårligst ut hva gjelder frafall i den videregående skolen. Mens én av fire ungdommer på landsbasis velger å slutte eller stryker, må Norges nordligste fylke innfinne seg med at hele én av tre vgs-elever aldri fullfører. På yrkesfagene er tallet langt over halvparten.
Det påvirker folkehelse-statistikken for Finnmark.
I hovedbildet i denne artikkelen kan du se statistikk for folkehelsa i Norge, hvor Finnmark kommer dårlig ut. Bla deg gjennom de åtte bildene.
– Andelen innbyggere med lav utdanning betyr mye for hvordan kommunen og fylket kommet ut med tanke på levealder.
Det forteller Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet til NRK. De har i sin folkehelseprofil kartlagt status for samtlige kommuner i Norge, og forskjellene kommer tydelig frem. For Finnmark sin del viser tallene rødt på faktorer som eksempelvis mobbing, lungekreft, type 2 diabetes, psykiske lidelser i alle aldre og overvekt. Lista er lang, og det er også årsakene til at situasjonen er slik.
Heine Strand ved Folkehelseinstituttet kan fortelle om sammenhengen mellom frafall i videregående skole og dårlig folkehelse.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK– Tar vi høyde for både egen sosioøkonomisk status og status i området man bor, ser vi at utdanning og god økonomi er viktig for levealderen, fortsetter Strand.
Med andre ord, ifølge Folkehelseinstituttet, fører et høyt antall av elever som faller fra i videregående skole til dårligere folkehelse i kommunen og fylket.
– Ungdom er late
Bjørn Boine (27) og kompisen, som ikke ønsker å stå frem med navn, har nettopp fulgt samtlige av dagens undervisningstimer på Samisk videregående skole i Karasjok når NRK møter dem i bygda. Det var ikke en selvfølge for 10 år siden, da begge guttene begynte å skulke, og senere droppet helt ut av skolen. Nå har de begynt igjen, med motivasjonen på topp og ambisjonene klare. Dessverre er det mange på deres egen alder som aldri vender tilbake til skolen.
– Det var mye verre før enn nå. Men ungdom i dag er fortsatt late. De gidder ikke å jobbe, og de prater mye om penger. Penger som de ikke tjener seg opp selv. Mange begynner på skolen bare for å få stipendet, og så slutter de.
De to unge finnmarkingene har en klar teori på hvorfor så mange ungdommer i fylket skulker og dropper skolen:
– Alkohol og pc-spill. Når foreldrene drar på jobb, drar ungdommene hjem fra skolen og rett i senga for å sove eller på rommet for å spille.
– Var dere slik selv også?
– Det var ikke sjeldent at vi ble invitert med hjem til noen venner hvor foreldrene var på jobb, for eksempel. Dermed kunne de ikke oppdage at vi alle skulket skolen, forteller kameraten til Bjørn.
Bjørn Boine er en av mange elever i Finnmark som har droppet ut av skolen. Han valgte derimot å starte opp igjen, etter flere år borte fra skolebenken. Nå håper han å studere IT i Alta etter endt skoleår.
Foto: Monica Falao Pettersen / NRKMobbing og dømming
Karasjok er en bygd med omlag 2700 mennesker. Det betyr at det ikke skal så mye til å kjenne til de aller fleste i bygda, iallefall ikke blant ungdommene i skolealder. Men det har også sin pris, på godt og vondt.
– Det er mye mobbing her. Og baksnakking også. Man dømmer alle, forteller Bjørn og kameraten.
Nettopp fordi det er så lett å bli sett og lagt merke til blant befolkningen her, velger noen ungdommer å heller holde seg hjemme.
– Jeg tror nok noen sliter med andre ting enn bare spill og alkohol, vi skal være forsiktige med å bare skylde på det. Dop for eksempel. Eller psykiske problemer...
Det kan rådgiver ved samme videregående skole i Karasjok bekrefte. Pia Savonius Nystad har jobbet 20 år med å rådgive videregående elever om veien videre, og kjenner godt til situasjonen med høyt frafall. Hun ønsker ikke å spekulere i hvorfor Finnmark topper den dystre frafalls-statistikken, men har følgende forklaring på hvorfor elever generelt faller fra:
– Det handler ofte om sammensatte problemet som kan være både psykiske, sosiale og faglige. Hvis elevene sliter på ett eller flere av disse områdene, er det større sjanse for at de også dropper ut av skolen.
– Men hva er årsaken til at de sliter i første omgang?
– Ofte starter problemene allerede i barneskolealderem, for eksempel at de ikke klarer å lære gangetabellen ordentlig og sakker deretter akterut faglig i matematikkundervisningen. Da må de få ekstra tilrettelegging.
– Betyr det da at manglende tilrettelegging er grunnen til at så mange dropper ut?
– Det kan forskerne ikke si med sikkerhet, men vi er iallefall på denne skolen veldig opptatte av å tilrettelegge for samtlige elever. Lærerne skal følge med på hver enkelt elev, og gi beskjed til spesialpedagogen om undervisningen ikke strekker til.
Pia Savonius Nystad er rådgiver for Samisk videregående skole i Karasjok.
Foto: Monica Falao Pettersen / NRKNystad understreker samtidig at skolen ikke passer for alle. Hun mener at ungdom som velger å ikke fullføre videregående skole, kan klaer seg godt i arbeidslivet.
– Noen lærer best når de får jobbe og være i aktivitet. Det er synd at det er så vanskelig å få praksisplasser for ungdommer slik at flere kunne kombinere skolegang med arbeidspraksis noen dager i uka. Jeg spør meg om flere slike tiltak kunne hjelpe mot frafall i Finnmark.
Hverken Bjørn eller kameraten fullførte skoleløpet i løpet av en femårsperiode etter de startet, som statistikken til Folkehelseinstituttet har tatt utgangspunkt i. Dermed faller de ut av statistikken, og deres fullførte skolegang neste år vil ikke hjelpe med å snu de negative tallene. Rådgiver Nystad mener noe av problemet også ligger der.
– Jeg ser at mange elever kommer tilbake etter flere års pause, for så å fullføre skolegangen. Denne statistikken tar i bektraktning kun de fem første årene, dermed kan vi si at den blir litt feilaktig.
Gamvik i Finnmark er den kommunen i Norge med høyest frafall av videregående elever.
Utjevne forskjeller
Tilbake til Heine Strand og Folkehelseinstituttet. Han er opptatt av at man må prøve å strekke seg etter de som har best helse og høyest utdanning i samfunnet. Det kan hele samfunnet vinne på, og hvis noen kan klare det, kan alle klare det.
– Man peker jo på at det er urettferdig at det er forskjeller, både geografisk men også med tanke på høy og lav utdanning. Dermed er det jo også urettferdig at de med høy utdanning lever lengre enn de med lav utdanning.
– Hvorfor er det med sosial utjevning viktig?
– Det er jo et mål fra regjeringen at vi skal utjevne forskjeller her i landet. Det viktigste en kommune kan gjøre, er å fange opp tidlig og tilrettelegge for gdoe og sunne valg.
Men hva har god personlig økonomi å gjøre med helse i et land som Norge? Strand forklarer det slik:
– Vi ser at mennesker med god utdanning og god økonomi oftere gjennomfører de viktige helsefremmende aktivitetene, som å spise sunt og å være i aktivtet.
– Tar vi da feil, som tror det er den sunne maten som er det viktigste for god helse?
– Nei. Det er de ikke-smittsomme sykdommene som kreft og kols som er en av de viktigste faktorene for generell dårlig folkehelse og lavere levealder.
Bjørn og kameraten har begge tatt valget om å starte på skole igjen, og hjelper dermed Finnmark et lite steg på veien i å få bedre folkehelse. Samtidig som de respekterer at ikke alle kan fullføre skolen slik som dem, er det spesielt én ting iblant ungdommen i Finnmark de er lite stolte av.
– Mange skulker unna, og benytter anledningen til å gå på NAV. Jeg synes ikke det er greit å ikke gjøre noenting. Lykke til med å prøve å gi ungdommene en jobb her i bygda. Det kan bli en utfordring.
