NRK Meny
Normal

Høyretopp kaster Sametinget på land

Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen vil ikke snakke om sjøsamiske fiskerirettigheter: – Dette kan skape splid, og er uviktig, sier han. Uttalelsene hans får det til å koke på kaia ved Varangerfjorden.

Nils Einar Mathisen

Sjøsamen Nils Einar Mathisen takker Sametinget for at de fortsatt har slik torsk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Frank Bakke-Jensen

Frank Bakke-Jensen vil ikke ha Sametinget med i fiskeripolitikken.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Å bli «kasta på land» er et begrep som brukes på kysten, og betyr at man ikke har tilgang til fisken på havet. Høyrepolitikeren som er partiets fiskeripolitiske talsmann, ønsker ikke at Sametinget får for stor innflytelse og makt i fiskeripolitikken.

– Forfeilet å snakke om dette

– Sametinget har ikke noen operativ rolle i å utøve fiskeripolitikken. Det er det regjeringen som har med mandat fra Stortinget. Sametinget er et rådgivende organ for samisk historie, språk og kultur, sier han til NRK.

Frank Bakke-Jensen (50) har lite til overs for det som betegnes som sjøsamiske fiskerirettigheter og sjøsamiske områder. Han mener dette er «forfeilet» politikk.

– Jeg kan ikke peke på den sjøsamen som har historiske rettigheter, men jeg kan peke på kystbefolkningen og si at der skal det foregå fiskeri og verdiskapning. Jeg kan heller ikke se at sjøsamene er blitt fratatt rettighetene i kraft av å være sjøsamer, sier han.

Tenner på alle plugger

Nils Einar Mathisen (77) er sjøsame fra Nesseby. Veteranen som har fisket på Varangerfjorden hele livet blir forbannet når han hører hva Bakke-Jensen sier.

– Jeg tenner nesten på alle plugger. Det er ubehagelig å høre det han sier. Han neglisjerer oss på en måte som får meg til å tro at han ikke ønsker at vi skal eksistere lenger, sier han til NRK.

Nils Einar Mathisen

Fisker og sjøsame fra Nesseby, Nils Einar Mathisen.

Foto: Nils Einar Mathisen / NRK

Mathisen roser Sametinget:

– Dersom Sametinget ikke hadde vært til, så ville vi heller ikke hatt denne flåten som vi ser her i Nesseby og Varangerfjorden. Takket være dette har vi fått til en utvikling også her. Bakke-Jensen må slutte å være misunnelig. Sammen med fiskarlaget har vi sikret at fiskerne i fjordene har fått fiske. Hadde vi ikke klart å holde snurrevadbåtene utenfor så ville vi ikke maktet å få denne aktiviteten som har blomstret opp her.

– Egnet til å skape splid

Fiskere bosatt i områder med samisk bosetning har også en kystkvote de kan fiske på. Den ble etablert mens Helga Pedersen (Ap) var fiskeriminister, og har fått betegnelsen «Helga-kvoten». Høyres fiskeripolitiske talsmann på Stortinget liker ikke denne ordningen.

– Jeg har problemer med å forstå hva som gjør at en juksafisker i Tana skal ha historiske rettigheter og sterkere bånd til fiskerettighetene enn en juksafisker i Båtsfjord, sier Frank Bakke-Jensen til NRK.

Han tar også til ordet for å legge ned den såkalte fjordfiskenemnda som er et rådgivende organ innen fiskeriforvaltningen, og hvor også Sametinget har representanter.

– Nå har vi fått fjordfiskenemnda og egne kvoter til samiske områder. Vi har det slik i dag at i den ene kommunen så får du 3000 kg ekstra, og hvis man ser rett over fjorden, så ser du kystfiskere som ikke har denne ekstra kvoten. Jeg mener at disse ordningene egner seg til å skape mer splid, og at vi bruker energi på uviktige ting, sier høyrepolitikeren.

Lars Filip Paulsen

Lars Filip Paulsen på Høyres landsmøte nylig. Han er også partiets representant på Sametinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Samisk H-politiker: – Meningsløst

Han understreker at det viktigste er å sikre kystbefolkningens rettigheter til fisket, samt verdiskapning på land slik at det gavner alle. For han blir det derfor helt feil å snakke om samiske områder.

– Jeg definerer ikke sjøsamiske områder, men jeg definerer sjøsamisk kultur. Det er noe som er veldig vanskelig å sette ei nål på og si hvor det har foregått. Hvis Varangerfjorden er et sjøsamisk område, skal da de som regner seg for å være av sjøsamisk ætt, ha noen fortrinn i forhold til dem som regner seg å være av finsk ætt eller av norsk ætt, spør Bakke-Jensen.

Partikollega Lars Filip Paulsen (35) fra Drag i Tysfjord er lite begeistret over uttalelsene. Han representerer Høyre på Sametinget.

– Samisk kultur er bygd opp på lange tradisjoner innen fiskeriene i samiske områder. At vi skal holde oss unna fiskeripolitikk, det blir helt meningsløst, sier han til NRK.

Paulsen er entydig:

– Jeg mener helt klart at vi har sjøsamiske fiskerirettigheter.

Fiskeriministeren: – Forpliktet til dialog med Sametinget

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker svarer ikke direkte på om hun støtter Frank Bakke-Jensen. Hun svarer slik om Sametingets rolle:

– Vi har en forpliktelse på å ha en dialog med Sametinget. Jeg ser at det er mulig å jobbe seg fram til gode kompromisser.

Høyrestatsråden sier hun er opptatt av å finne gode løsninger som alle parter kan leve med, og vil heller ikke gjøre noe med fjordfiskenemnda.

Heller ikke kvoten (kystfiskekvoten) som er beregnet for fiskere bosatt i Finnmark, Nord-Troms og øvrige kommuner i Troms og Nordland som er omfattet av det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning, vil hun endre på.

Elisabeth Aspaker i Gulen

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Foto: Vidar Gudvangen / NRK

– Vi har ingen planer om å gjøre noe med den kvota, sier fiskeriministeren til NRK.

Sametingsråd: – Misforstått sin rolle

Sametingsråd Silje Karine Muotka har ansvaret for fiskerispørsmål i Sametingets «regjering». Hun sier hele begrunnelsen med et folkevalgt organ er nettopp det å delta i utviklingen av fiskeripolitikken.

Hun sier dette om uttalsene til stortingsrepresentanten fra Finnmark:

– Det tilligger ikke Frank Bakke-Jensen å definere sjøsamisk kultur; det er det samene selv som definerer.

– At det må brukes energi i politisk arbeid ligger etter min mening i politikkens natur. Politikere som ikke ønsker å drive politikkutvikling sammen med samfunnet har misforstått sin rolle.

Muotka som representerer Norske Samers Riksforbund (NSR), sier at sjøsamisk kultur er avhengig av et materielt kulturgrunnlag.

– Det betyr at uten at vi har tilgang til å høste av ressursene, så vil også kulturen kunne forsvinne. Kyst- og fjordfiske har i all tid vært et slikt viktig levegrunnlag for samene i kyst- og fjordstrøk, og mindre fartøy - som fisker med passive redskaper er knyttet til vår kultur og derfor viktig for kulturens fremtid, sier hun til NRK.

– Overrasket

Muotka sier også hun blir overrasket over å høre at Bakke-Jensen ikke er glad for kystkvoten.

– Kystfiskekvota gjelder for Finnmark i sin helhet og gjelder alle fartøy i åpen gruppe. Det er derfor meget spesielt å se en stortingsrepresentant for Finnmark som ikke ønsker denne kvota, sier hun.

Sametingsrådet viser til at det er et bredt flertall på Stortinget som stiller seg bak dagens samepolitikk.

– Det gjelder også Bakke-Jensens parti, sier hun.