Høyre-kandidat: – Ville vært trist om sametingspresidenten ikke forsto mitt barn

Jan Ivvár Smuk lyttet nøye på Sametingets første president. Det fikk 33-åringen til å skifte mening.

Loga sámegillii.

Jan Ivvár Smuk ja su bárdni Dávvet.

ENDRET MENING: Høyre-politiker Jan Ivvár Smuk sammen med sønnen Dávvet.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Jeg så for meg en situasjon hvor sametingspresidenten ikke forsto hva mitt barn sa til vedkommende på samisk; det språket som vi snakker sammen.

– For meg ville det ha vært svært trist, sier Jan Ivvár Smuk til NRK.

Han er Høyres 2.-kandidat ved sametingsvalget fra Østre valgkrets (kommunene i Øst-Finnmark), og svarte «nei» på spørsmålet om sametingspresidenten må kunne snakke samisk.

I NRK-undersøkelsen svarte nesten 70 prosent av topp-3 kandidatene det samme som Jan Ivvár Smuk, mens litt over 30 haket av på «ja». Et klart flertall mener dermed at det ikke er nødvendig at presidenten kan snakke samisk.

Ole Henrik Magga

ALVORLIG: Ole Henrik Magga sier det er trist at så mange sametingskandidater mener at presidenten ikke må kunne snakke samisk.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– Trist og alvorlig, kommenterte tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga.

Dette fikk Høyre-kandidaten fra Nesseby til å tenke grundig igjennom sitt opprinnelige svar. Han kom fram til at sametingspresidenten også må være et godt språklig forbilde.

– Magga har vært mitt forbilde helt siden barndommen, sier Smuk.

Ville ikke ekskludere noen

Da 33-åringen svarte på undersøkelsen, tenkte han at det kunne være uheldig å ekskludere noen fra å bli president, fordi vedkommende ikke kan snakke samisk.

– På grunn av fornorskningen har mange mistet språket, og det har derfor fulgt med en skam på flere måter, sier han.

Flere politikere har i debatten som oppsto etter publiseringen av undersøkelsen, gitt uttrykk for at dette kan føre til polarisering og splittelse i det samiske samfunnet.

Jan Ivvár Smuk

VIL HJELPE: Jan Ivvár Smuk er Høyres 2.-kandidat i Øst-Finnmark.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Smuk mener derimot det er grunn til å ha klare forventninger til en person som ønsker å bli sametingspresident.

– Vi krever jo at resten av samfunnet skal ta hensyn til det samiske språket, men samme krav skal vi ikke ha til vår fremste tillitsvalgte. Det blir veldig rart.

– Jeg er sikker på at det er mulig å lære seg samisk. Jeg kan omså personlig snakke samisk med vedkommende, slik at han eller hun får mest mulig øvelse, sier han.

NRK forklarer

Hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk?

Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.

Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen

Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk.

Samisk ble i praksis nærmest forbudt.

Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.

Samene ble stemplet som tilbakestående og primitive

Dette førte til at flere og flere samer skjulte sin samiske identitet

150 års undertrykkelse har ført til at samisk i dag er et truet språk.

Mange bærer på en stor sorg fordi de mistet det samiske språket.

Mange føler også at de ikke blir oppfattet som samer fordi de ikke kan samisk.

Derfor stikker det i hjertet når det blir snakk om samisk språk

Lærer seg samisk på jobb

Tom Sottinen (42) er Sametingets svar på stortingspresidenten. Ap-politikeren styrer plenumsmøtene.

Når NRK besøker heltidspolitikeren, deltar han på et nettkurs i samisk. Dette er et tilbud Sametinget har til alle representanter, men som bare et fåtall benytter seg av.

– For meg personlig er det viktig å kunne samisk. Det er noe jeg selv har ønsket å gjøre; å kunne føre en samtale på samisk, og ikke bare forstå litt, sier Sottinen.

Likevel står han fast på at det ikke skal stilles krav om samisk språkkompetanse til en som vil bli president.

Han er opptatt av at Sametinget gir vedkommende mulighet til å lære seg samisk.

Tom Sottinen

HELDIG: – Jeg er veldig heldig som har muligheten å være i et aktivt samisk miljø hvor det snakkes samisk daglig, sier Ap-politiker Tom Sottinen.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

– At man har et brennende engasjement for det samiske er jo det viktigste, når man skal stille til valg enten som president eller vanlig representant, sier han.

– Forstår norsk

Sottinen sier han ikke har tenkt på hvordan det kan oppfattes dersom presidenten ikke kan snakke med et samisktalende barn.

– Jeg vet ikke om det ville vært rart. For mye av i dagens samfunn snakker man norsk også, og man forstår norsk, sier han.

– Vil en president være et godt forbilde for et barn som snakker samisk, dersom barnet ikke får svar på sitt eget språk?

– Vi må også huske på at det er en stor andel samiske i dag som ikke kan språket. Det er en veldig stor andel, norsktalende samer. Det vil ikke overraske meg, om det kommer en norskspråklig sametingspresident, svarer Tom Sottinen.

Han sier en president i alle fall bør kunne noe.

– I alle fall bør man ha noen minimumsord, å kunne hilse og si hei.

Slik svarte topp-3 kandidatene fordelt på partiene: