Hopp til innhold

Høye selvmordstall i Finnmark

Selvmordsraten i Finnmark er høyere enn i noe annet fylke.

Og flere dør i selvmord i Norge enn i trafikkulykker.

Trafikkulykkene får mye oppmerksomhet i media. Selvmordene får ingen.

Flere selvmord i nord

Dystre tall for Norges nordligste fylke: Finnmark har en selvmordsrate på 16 selvmord pr. 100.000 innbyggere.

Landsgjennomsnittet ligger på 12.

- Hva er årsaken til det, forsker og psykolog Anne Silviken?

- Vi ser at jo lenger nord i verden man kommer, jo høyere er selvmordsraten. Grunnene til det kan være mange, én er at det er langt til nærmeste sykehus, og hjelpen er ikke alltid lett tilgjengelig om man først har forsøkt å ta selvmord.

Les også: Lene Marlin hedres med åpenhetspris

Livsviktig forebygging

Silviken jobber ved Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS). De har fokus på forebygging av selvmord, og holder kurset "Førstehjelp ved selvmordsfare".

Fordi forebygging, det er et viktig stikkord når det gjelder selvmord:

Anne Silviken

Anne Silviken, forsker og psykolog ved Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS)

- Det er veldig viktig å stille spørsmålet "Går du med selvmordstanker?" om man er bekymret for at noen rundt seg faktisk gjør det. Det kan redde liv, forklarer Silviken.

Les også: Tror kjendiseffekt kan redde liv

Årsaker


Og selv om det er flest gutter som dør av selvmord på verdensbasis, er det flest jenter som forsøker å ta selvmord.

Årsaken til det er slik:

- Guttene bruker oftere hardere metoder for å begå selvmord enn det jentene gjør. I tillegg vegrer guttene seg mer for å oppsøke hjelp. De skal klare seg mer selv, hvis man tenker litt stereotypisk på det, forklarer forskeren og psykologen.

Èn ting Silviken ikke har tro på, er at mørketiden er en viktig faktor når man ser på selvmordsrater.

- Mørketiden har ikke en dokumentert effekt, dermed kan vi legge den ballen død inntil videre.

Selvmordsbølger derimot; det er dokumentert.

- Vi ser at i små bygder og tettsteder, slik vi har mange av i nordlige områder i Norge som for eksempel Finnmark, der har mange en tett relasjon til hverandre. Relasjonene er multiplekse, og mange blir berørt. Derfor kan ett selvmord føre til et annet.

Silviken understreker at dette oftest dreier seg om mennesker som i utgangspunktet allerede er sårbare.

Mer fokus

Sammen med kommunikasjonssjef ved Finnmarkssykehuset, Igar Greiner, ønsker hun nå å sette mer fokus på selvmord og forebygging av selvmord. Og der spiller mediene en stor rolle.

Ivar Greiner

Ivar Greiner, kommunikasjonssjef Finnmarkssykehuset

- Det er vanskelig for mediene å omtale selvmord, fordi mange er redd for en smitteeffekt, forteller Greiner.

Han mener mediene bør fokusere mer på å omtale hjelpeapparatene rundt, og formidle hvordan mennesker som sliter med selvmordstanker, kan få hjelp.

Det er Silviken enig i.

- Det å omtale selvmord som et samfunnsproblem, det tror jeg er viktig. Fordi tallene viser at det virkelig har blitt det - et samfunnsproblem.

Korte nyheter

  • Turisttat reagerejit: – Sii oidne dušše duohtavuođa

    Cruise-turisttat MS "Boletti" fatnasis ožžo veahá erenoamáš álggu beaivvái go oidne bossubivddu Honnesvági báikkis.

    Brihttalaš guossit reagerejedje iešguđetládje – muhtumiid mielas lei gelddolaš ja earát ges eai háliidan oaidnit go njuvve bosu.

    Visit Nordkappa beaivválaš jođiheaddji Martin Hansen deattuha ahte lea dárbu ipmirdit ja lohká ahte:

    – Mii árvvusatnit sin geat ellet mearas, muhto seammás ferte leat lohpi lohkat ahte bossubivdu ja cruisefatnasat eai heive nu bures oktii.

    Skiipahoavda Nils Jørgen Nilsen lohka ahte turisttat han dušše oidne duohtavuođa ja kommentere:

    – Ii leat mihkkege maid mii sáhttit čiegadit. Mii bivdit lobálaččat, muhtumat liikojit ja muhtumat eai liiko.

  • Ikke flertall for å avvikle forhåndstiltredelse

    I forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av endringer i energiloven og plan- og bygningsloven hadde Rødt, MDG og SV fremmet forslag om å avvikle ordningen med forhåndstiltredelse.

    De mener at denne ordningen ved byggeprosjekter og ekspropriasjon av eiendom kan føre til flere Fosen-saker, der utbygger fikk starte utbygging før rettighetene til andre brukere av området ble avklart.

    Med 15 mot 86 stemmer ble forslaget nedstemt av regjeringspartiene og stortingsflertallet fredag.

    Olje- og energiminister, Terje Aasland, mener fjerning av denne ordningen ville ført til stor usikkerhet for de som trenger forutsigbarhet i forbindelse med slike byggeprosjekter.

    – Forhåndstiltredelse har vært hovedregelen i ekspropriasjonsretten i mange tiår. Det er en praktisk viktig ordning som sikrer fremdriften i byggingen av nødvendige infrastrukturtiltak, sa Aasland under debatten i Stortinget.

    Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ville vite hva regjeringens svar da er for å unngå flere Fosen-saker, når de vil beholde ordningen med forhåndstiltredelse.

    Til det svarte Aasland at de endringene som nå gjøres i lovverket ved at kommuner får større innflytelse i slike byggesaker, vil også gjøre at lokale interesser skal tas mer hensyn til i framtidige byggeprosjekter.

    Han trakk også frem at regjeringen vil se på om det i framtiden er mulig å få tidlig avklaring av gyldighet av vedtak i slike byggesaker.

    Det har gått over 600 dager siden Høyesterett uttalte at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Fosen i Trøndelag, er ugyldig og bryter med reindriftsutøvernes menneskerettigheter (lovdata.no).

    Olje- og energiminister Terje Aasland redegjør for Stortinget om Fosen-saken
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Duddjodettiin ohppet sámegiela

    Suorttáin Nordlánddas besset olbmot oahppat sámegiela duddjodettiin. Juohke duorastaga čoahkkanit Viesttarrállá sápmelaččat dudjot ja veahá hállat sámegiela. Sámi mánát ja nuorat maid fargga besset deaivvadit ja oahpahallat sámegiela Báru giellabáikkis, go dál leat ožžon bistevaš ruhtadeami Sámedikkis.

    Geahča ášši otná TV-ođđasiin: